Sparebankmodellen har i seg selv både styrke og kraft til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Haugesund Sparebank har forpliktet seg til å være en pådriver i dette arbeidet gjennom den overordnede visjonen: «Vi skal bidra til at Haugalandet og Sunnhordland er et godt sted å bo og leve».
En god sparebank skal være sterkt forankret i, - og gi tilbake til lokalsamfunnet, og visjonen innebærer at vi skal ta en ledende rolle i å utvikle regionen vår. Gjennom kunnskap, engasjement og et betydelig bidrag tilbake til samfunnet, skal vi skape verdier som kommer både personer, næringsliv og samfunnet til gode.
Dette gjør vi først og fremst gjennom den daglige bankdriften og personlige møter med kundene, men også gjennom sponsormidler, gavefond og fokus på bærekraftig utvikling i regionen vår.
Samfunnsansvar gjennom bankdriften
Bankens samfunnsansvar er nært knyttet til ansvarlig bankdrift og god kundeoppfølging av bankens privat- og bedriftskunder. Haugesund Sparebank er en tradisjonell sparebank som leverer tjenester innen innskudd, utlån- og kredittgivning, og betalingsformidling. Banken har strategiske eierandeler i selskaper innen eiendomsformidling, skade- og livsforsikring, spare- og plasseringsprodukter, verdipapir-handel og leasing. Haugesund Sparebank har distribusjonsavtaler med de ulike leverandørene, og mottar provisjoner fra salget. I salget av slike tjenester og produkter sørger banken for at kundene mottar bankens beste råd og veiledning. Alt salg baseres på kundens behov og i henhold til reglene om god skikk.
Utlån og kreditt
Kredittgivning ansees å være den delen av bankdriften som i størst grad berører samfunnet og bankens overordnede og uttalte ansvar. I et samfunnsperspektiv, spesielt innen klimarelatert risiko, utgjør kredittgivning bankens vesentligste fokusområde for risikoanalyse og tiltak. For kredittområdet er det etablert presise eksklusjonskriterier.
Det er også innført krav om at utlån til næring over 5 millioner NOK skal evalueres gjennom ESG- og klimarisikomodul (Environmental, Social and Governance). ESG kan oversettes til norsk som miljø, sosiale og virksomhetsstyring.
Denne modulen bygger på en modell fra Tietoevry, hvor formålet er å danne grunnlag for en omfattende kartlegging av bedriftskundenes holdninger, adferd og tiltak knyttet til bærekraft og ESG.
Haugesund Sparebank tilstreber seg å utvise en ansvarlig praksis innen kredittgivning. Bankens retningslinjer for kredittgivning innebærer blant annet en grundig vurdering av kundens økonomiske situasjon og evne til å betjene et lån. Sikkerhet alene er ikke tilstrekkelig, da konsekvensene av mislighold vil kunne ramme låntager uavhengig av underliggende sikkerhet og pant. Finans Norge har formulert «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen». Dette inneholder anbefalinger som er rettet direkte til bankers opptreden i ulike sammenhenger, herunder ved kredittgivning. Haugesund Sparebank tiltrer anbefalingene, og arbeider for aktiv implementering av dem.
Investeringer
Haugesund Sparebank har finansielle investeringer i verdipapirer og verdipapirfond. I det alt vesentlige består dette av rentebærende finansielle instrumenter utstedt av stat, kommuner og andre finansinstitusjoner.
Banken fastsetter interne rammer og retningslinjer for investeringsvirksomheten, og disse revideres årlig av styret. Samtlige fond der banken har plassert midler følger de samme etiske retningslinjer som Statens pensjonsfond utland (SPU/NBIM) eller tilsvarende som et minimum. Referansen til SPU gir trygghet for at det til enhver tid er offentlig oppmerksomhet rundt endringer og strømninger i samfunnet.
Retningslinjene til SPU inneholder både etiske, miljø- og klimarelaterte bestemmelser.
Bankens kapitalforvaltningsstrategi inneholder egne avsnitt som stiller krav til ansvarlige investeringer og eksklusjon av investeringer innen visse bransjer.
Antihvitvask og korrupsjons-bekjempelse
Bankens anti-hvitvaskingsrutiner støtter opp om bankens forpliktelser når det gjelder innsats for å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Siktemålet er å sikre at midler fra illegale kilder ikke kan hvitvaskes gjennom banken eller bli brukt til å finansiere terrorisme eller ulovlig virksomhet av noe slag.
Banken er underlagt regler om hvitvasking og terrorfinansiering. Hvitvasking er å plassere, tildekke og/eller innlemme midler fra straffbare forhold inn i den legale økonomien, samtidig som det fremstår som lovlig opptjente midler. Terrorfinansiering handler om å samle inn midler til å finansiere terrorhandlinger.
Banken har et svært viktig samfunnsansvar i det å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, og bruker betydelige ressurser for å unngå at vi blir misbrukt til å gjennomføre denne type transaksjoner. Alle bankens medarbeidere får løpende opplæring i å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, og plikter seg til å sette seg inn i bankens hvitvaskingsrutiner og sørge for den løpende oppfølgingen av blant annet legitimasjonsplikt og kundetiltak. Enhver mistanke om hvitvasking- eller terrorfinansiering skal omgående rapporteres nærmeste leder, fagansvarlig AHV (antihvitvask) eller hvitvaskingsansvarlig.
IT og svindel
Banken har kontinuerlig stort fokus på opplæring av kunder i hvordan unngå svindel, og ser på dette som et viktig samfunnsoppdrag. Banken har gjennom året publisert et større antall nyhetsartikler på nettsider, i innloggede flater og via nyhetsbrev og sosiale medier, med tips og råd for hvordan kunder kan beskytte seg mot svindel. Disse artiklene er særskilt viktige under perioder som Black Week og ved juletider, som vi vet er aktive måneder for svindlere.
Banken så at tiden rundt konvertering til Eika-alliansen kunne medføre forhøyet risiko for svindelforsøk mot bankens kunder. Svindlere kunne utnytte situasjonen ved å utgi seg for å være banken, og be kunder utføre «nødvendige» handlinger knyttet til overgangen til nye systemer. Kommunikasjon om svindel ble derfor intensivert i forkant, under og etter konvertering, og temaet var med i all skriftlig kommunikasjon til kunder, uavhengig av flate. Banken kontaktet i tillegg Haugesunds Avis som publiserte en større sak i forkant av konvertering, for å nå enda bredere ut.
Vær oppmerksom på svindel
ALDRI oppgi kontokombinasjon, BankID-koder eller passord. Uansett hvem som spør – selv ikke til banken, politiet, familie eller venner.
Fysiske kurs og opplæring av sårbare kunder er en viktig del av samfunnsansvaret. Gjennom 2024 gjennomførte banken syv fysiske kurs om IT og svindel.
Sosialt samfunnsansvar
Digitalt utenforskap
Haugesund Sparebank følger Finans Norges bransjenorm for finansiell inkludering, som trådte i kraft 1. november 2022. Bransjenormen beskriver hvordan bankene skal møte ikke-digitale kunder, og er vedtatt av Bransjestyre bank og kapitalmarked (BBK) i Finans Norge. Utenforskap er et tema Haugesund Sparebank anser som svært viktig, og banken bistår kundegruppene det gjelder med praktisk hjelp over skranke og telefon, samt nett- og mobilbankkurs. Banken var i sin tid også aktivt engasjert i utarbeidelse av bransjenormen gjennom deltakelse i arbeidsgruppen samt gjennom styrearbeid i Finans Norge.
Gaver til allmennyttige formål
Haugesund Sparebank er levende opptatt av det som skjer i regionen vår. Gjennom gaveutdelingene ønsker banken å stimulere til engasjement og utvikling innen idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kunst og kultur.
Overskudd i Haugesund Sparebank kommer lokalsamfunnet til gode gjennom to årlige gaveutdelinger, der store summer gis tilbake til allmennyttige formål i regi av lag, foreninger og organisasjoner. Banken bidro med pengegaver til 83 gode formål i løpet av 2024.
Vindafjordhallen, med ny svømmehall og bygdahus, er ett eksempel på et prosjekt som vil ha stor betydning for innbyggerne i Vindafjord og i omkringliggende kommuner.
Illustrasjon av den planlagte Vindafjordhallen i Vats
Sponsoraktivitet
Sammen med samarbeidspartnerne våre skal vi skape glede, engasjement, samhold og utvikling. Haugesund Sparebank støtter lag og foreninger i de fem kommunene banken har kontorer med sponsoravtaler. Organisasjonene som sponses har til felles at de alle er sosialt og samfunnsmessig verdifulle prosjekter. Banken hadde i 2024 avtaler med 86 ulike lag og foreninger.
Utover ren økonomisk støtte er banken opptatt av å være en god samarbeidspartner og støttespiller, både i gjennomføring av arrangement, synlighet, bærekraftstiltak og gjennom å være en god rådgiver og sparringspartner i økonomiske spørsmål.
Det å bidra til positiv utvikling hos samarbeidspartnerne skaper gjensidig motivasjon og inspirasjon. Dette er et viktig virkemiddel for å sikre at banken får god eksponering overfor ønsket målgruppe, og vil på sikt føre til økt kundetilstrømming og styrket kundelojalitet.
Kulturprisen
Haugesund Sparebanks Kulturpris er en anerkjennelse for en særlig fremragende innsats for kulturlivet på Haugalandet og Sunnhordland en inspirasjon til at vinneren skal fortsette videre innsats. Prisen deles ut til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som har gjort seg fortjent til det gjennom sitt virke innenfor kulturlivet på Haugalandet og Sunnhordland, eller som oppmuntring til unge utøvere.
Kulturprisen for 2024 gikk til Ingvild Bjerkeland som er en dyktig og produktiv lokal forfatter og har gitt ut mange spennende bøker for barn og unge. Bøkene er lettleste og underholdende, og fenger de unge leserne fra start til slutt - også de som vanligvis ikke leser så mye. Forfatteren har høstet mange gode krikker for sine bøker og har blitt nominert til og vunnet mange prestisjetunge priser.
Bærekraftprisen
I regionen vår er det mange bedrifter og organisasjoner som går foran og satser tungt på bærekraft, enten det er gjennom sosial inkludering, tilrettelagt arbeid, grønn teknologi, gjenbruk eller gjennom andre bærekrafttiltak. Haugesund Sparebank ønsker å rette fokuset mot dette arbeidet og hedre det med en årlig pris. Bærekraftprisen for Haugalandet og Sunnhordland skal fremheve lokale bedrifter og organisasjoner som viser vei, er bevisste samfunnsaktører, og motiverer andre aktører til å fokusere på bærekraft.
Prisen for 2024 gikk til Haugesund Folkebibliotek, og ble delt ut på Bærekraftdagen i Edda Kino 23. januar 2025. Haugesund Folkebibliotek har vært gjennom en stor revitalisering de senere årene, og har etablert seg som et sosialt hus som inviterer til mangfold, debatt og folkeopplysning. De har blitt en viktig kunnskapsarena for å fremme temaer om bærekraft og klima, og inviterer til praktiske workshops for aktiv læring. Biblioteket mottok et lokalprodusert trofé fra Formbar i tillegg til en pengepris på 50.000 kroner. Ølen Betong og Sandvold og Velde Supply var også finalister og har vist en fremragende evne og vilje til omstilling for mer bærekraftig drift og produksjon. De mottok en pengepremie på 10.000 kroner hver.
Arrangementer
Banken ønsker å ta et ansvar for både faglige og sosiale arrangementer for våre kunder og ansatte. Dette er en del av bankens samfunnsansvar, og bidrar til å gjøre Haugalandet og Sunnhordland til et godt sted å bo og leve.
Bærekraftdagen
Haugesund Sparebank har stått som medarrangør av den årlige konferansen Bærekraftdagen i Haugesund de siste tre årene. Dette har blitt en viktig arena for kompetanseutveksling innen bærekraft i regionen. Målet er å bringe sammen ulike aktører fra bedrifter, det offentlige og akademia for å fremme bærekraft på Haugalandet og i Sunnhordland.
Konferansen har vært arbeidet med gjennom hele 2024, og ble gjennomført på Edda Kino 23. januar 2025 med 170 engasjerte deltagere i salen. Haugesund Sparebank har lagt ned en betydelig mengde arbeidstimer i konferansen og bidrar på scenen, i tillegg til å yte økonomiske midler for gjennomføring. Deltagerprisen er satt så lavt som mulig, for å sikre at flest mulig interesserte har anledning til å komme.
Ungdom
Som bank har vi et samfunnsansvar for å bidra til å lære opp våre unge i sunne økonomiske vaner. Det gjør vi både gjennom digitale kanaler, hvor vi har samlet en rekke verdifulle artikler knyttet til denne spesifikke målgruppen, samt gjennom å være aktivt til stede og holde foredrag ved ungdomsskoler og videregående.
En viktig målgruppe er også studenter, som står på terskelen til voksenlivet og skal bli økonomisk uavhengige. Et av tiltakene banken viderefører er «Studentjobb», i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet HVL og teknologibyrået Appex. Studentjobb er et nettverk av bedrifter på Haugalandet som går sammen om å tilby deltidsjobber til studenter som tar teknologiutdanning ved HVL i Haugesund. Her går banken inn med både økonomiske midler og et betydelig antall arbeidstimer.
Jenter og kvinner
Banken har forpliktet seg til FNs bærekraftmål nr 5 - Likestilling mellom kjønnene. Dette jobber vi med gjennom egne prosjekt, samt ved å bruke vår posisjon som en betydelig sponsor inn mot lag og foreninger for å fremme satsing på jenter.
Spesifikke jentetiltak har blitt gitt pengestøtte gjennom året, deriblant jentesatsing hos SK Djerv og støtte til ansettelse av trener for damelaget hos SK Vard. Banken ser at støtten gir ringvirkninger og at det er hold i de gode formålene.
Banken var sterkt engasjert i å hjelpe FK Haugesund og Avaldsnes Toppfotball i prosessen med sammenslåing og opprettelse av damelag i 1. divisjon under FKH før sesongstart 2024. klubben. Herrer og kvinner skal ha like muligheter – også i fotballen. Selv om det fortsatt er en vei å gå, var dette et viktig steg.
Som et signal for å sikre likhet ga banken også en pengegave slik at Årets spiller på FKH Damer hvert år mottar en økonomisk anerkjennelse – i tråd med Årets spiller på A-lag herrer, som vinner en flott klokke fra Bruvik.
På kvinnedagen 8. mars ønsket banken å gi en tydelig stemme til kvinnene, og arrangerte en egen kveld for damelaget i Skjoldar IL med tema sparing og pensjon. På samme dag holdt Adm. banksjef Bente Haraldson Syre foredrag på arrangementet "Kvinner tar plass" i Tysvær Konserthus.
Kundetur og tiltak for seniorene
Bankens årlige kundetur til utlandet er svært populær blant de eldre generasjonene. I 2024 gikk turen til Amalfikysten og Roma, hvor 28 entusiastiske kunder nøt storslagen kultur og vakkert landskap. De årlige grøtfestene før jul er også svært populære sosiale tiltak blant denne viktige kundegruppen. Det ble gjennomført fem grøtfester; i Haugesund, Tysvær, Skjold og Imsland.
Ryddeaksjon – «Sammen om å rydde gatene»
Tradisjonen tro deltok banken også i 2024 i ryddeaksjon – denne gangen arrangert av Haugesund Kommune, Enkon Varmepumper, Olaussen Metall og Hotell Maritim. Den store aksjonen gikk av stabelen 29. august, og samlet lag, foreninger og bedrifter som sammen fikk tatt en skikkelig «storrengjøring» i Haugesunds gater. Dette er en flott tradisjon som videreføres – enten gjennom deltakelse i et felles prosjekt eller i bankens egen regi.
Aktivitetskonkurranse og surfing på Jæren
Som et ledd i å ivareta ansattes fysiske og psykiske helse deltok banken i både Dytt-aksjon, Sykle til jobben-aksjon og «Løp for livet» – sistnevnte for å hedre vår gode kollega Morten Vestvik. Det ble også arrangert løpetrening sammen med Haugesund Triathlonklubb samt en egen golfturnering – «Haugesund Sparebank-lekene Golf Edition”. I juni dro bankens ansatte på surfetur til Jæren, hvor ansatte virkelig fikk bryne seg i bølgene. Disse aktivitetene er alle preget av samarbeid og sosialt fellesskap.
Klima- og bærekraftforpliktelser
Vi vil bidra i kampen mot klimaendringene og naturnedbyggingen ved å rydde i eget hus, være etterrettelig i kartlegging og rapportering av eget avtrykk, og oppfordre kunde og samarbeidspartnere til å bidra der de kan. For å vise åpenhet rundt våre mål, fremskritt og utfordringer vil vi årlig publisere en bærekraftrapport, som blant annet inneholder bankens klimaregnskap. Både bærekraftrapporten og klimaregnskapet er tilgjengelig på bankens nettsider: Bærekraftrapportering - Haugesund Sparebank (haugesund-sparebank.no).
FNs bærekraftmål
Haugesund Sparebank støtter opp om alle FNs 17 bærekraftmål. Basert på innsiktsarbeid og dialog med interessentene våre, har vi definert fire bærekraftmål som vi mener vi har særskilte muligheter til å påvirke gjennom vår rolle både som arbeidsgiver, samfunnsaktør, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansielle tjenester.
Mål 5:Likestilling mellom kjønnene. Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Det er bevist mange ganger at politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene bidrar til en positiv utvikling på alle plan. Vi skal bruke vår posisjon som bank til å fremme likestilling på alle nivåer av samfunnet og i egen virksomhet.
Mål 8:Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Som lokal sparebank er Haugesund Sparebank en viktig kilde for finansiell informasjon og finansielle tjenester for både mennesker og næringsliv på Haugalandet. Vi jobber målrettet for å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser på Haugalandet.
Mål 11:Bærekraftige byer og lokalsamfunn. Helt siden starten i 1928 har Haugesund Sparebank bidratt til å gjøre byer og lokalsamfunn på Haugalandet og Sunnhordland inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Dette er sentralt for både livskvalitet, innovasjonsevne, befolkningsutvikling og verdiskaping. Samfunnet vårt trenger sterke lokalmiljø for å utvikle seg, og Haugesund Sparebank skal støtte, opprettholde og styrke arbeidet for utvikling av en attraktiv region.
Mål 13:Stoppe klimaendringene. Vi bidrar til målsetning om å redusere klimagassutslipp gjennom grønn produktutvikling, rådgivning, kompetanseheving og vurdering av klimarisiko. Banken måler egne klimagassutslipp, og setter stadig nye mål for å redusere egen miljøpåvirkning, både direkte og indirekte via utlåns- og investeringsporteføljen.
Felles klimaambisjon
I juni 2024 vedtok Eika Banksamarbeid (EBS) en felles klimaambisjon for alle bankene i alliansen. Ambisjonen ble dannet som et svar på forventninger i markedet og nytt EU-direktiv på bærekrafts rapportering (CSRD). Den har som formål å posisjonere bankene i alliansen tydeligere overfor aktører i finansmarkedet, og gi bankene bedre tilrettelegging og støtte i arbeidet med klimaregnskap, mål og planer.
Ambisjon:
Netto nullutslipp for samtlige banker senest innen 2050
Arbeidsmål:
Hver bank etablerer klimaregnskap med direkte utslipp og vesentlige kategorier for indirekte for årsregnskapet 2024
Etablerer ytterligere delmål i tråd med internasjonale og nasjonale forpliktelser, og tiltaksplaner for å nå delmålene innen utgangen av 2025
Årlig reviderer og oppdaterer klimaregnskap, tiltakspakker og delmål i tråd med oppdatert klimaforsking
Etablering av klimaregnskap, delmål og tiltaksplaner er en nødvendige forutsetninger for å kunne måle og redusere utslipp. Banken har allerede kommet godt i gang med dette. Direkte utslipp er blitt registrert gjennom Miljøfyrtårn sidan 2009. Høsten 2023 ble Haugesund Sparebank med i nettverket Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) og banken har beregnet indirekte og finansierte utslipp fra porteføljen med boliglån for 2023. Gjennom Eika Alliansen, har banken fra 2024 også tilgang til verktøy som bedrer tilgang og kvalitet til data betydelig i tiden fremover.
Miljøfyrtårn
Haugesund Sparebank var tidlig ute med førstegangssertifisering som Miljøfyrtårn og har vært sertifisert siden 2009. Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem som hjelper virksomheter med målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på klima, miljø og HMS. Vi ble re-sertifisert for en ny treårsperiode i 2022 og svarte da på bank og finans-kriterier i tillegg til de generelle kriteriene. Banken skal re-sertifiseres igjen september 2025. Vi har etablert et kontinuerlig arbeid med Miljøfyrtårn med mellom annet månedlig monitorering av energi.
Risikovurdering bærekraftområdet
På grunn av klimaendringer, naturødeleggelser, og påfølgende rapporteringskrav, har vi utarbeidet et eget risikovurderingsskjema for bærekraftområdet. Dette følges opp kvartalsvis og gjennomgås årlig som en del av bankens risikovurdering. Vi har også tatt oppfordringen fra Finans Norges «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» om å gjennomføre en klimarisikovurdering og rapporterte i 2023 for første gang på Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD). Rapporten er tilgjengelig på bankens nettsider: Klimarisiko - Haugesund Sparebank.
Ved overgang til å rapportere på CSRD-direktivet, vil klimarisikovurdering være en del av vår fremtidige CSRD-rapport. Vi vil av den grunn ikke opprette en ny TCFD-rapport for 2024.
Grønnvaskingsplakaten
Haugesund Sparebank har signert Grønnvaskingsplakaten. Dette er en veileder som gjør det enklere for store og små virksomheter å unngå grønnvasking. Plakaten er utarbeidet av Skift- Næringslivets klimaledere i samarbeid med Miljøstiftelsen Zero, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender. Vi i Haugesund Sparebank mener det er viktig å løfte frem gode eksempler på miljøtiltak og vi ønsker å vise det vi gjør innen klima- og miljøtiltak, men uten å skryte av tiltak vi gjør eller ordlegge oss på en måte hvor det virker som vi gjør mer enn vi gjør.
Bærekraftig virksomhet og grønne produkter
Grønt rammeverk for grønn finansiering
I tråd med bankens strategi for bærekraft, har Haugesund Sparebank utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner. Rammeverket støtter opp om FNs bærekraftmål og er en del av bankens strategi for å styrke fokus på bærekraft både internt i organisasjonen og mot bankens kunder. Obligasjonene vil i Haugesund Sparebank bli brukt utelukkende til å finansiere energieffektive boliger og næringsbygg.
Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles, og er kvalitetssikret av Cicero. DNB Markets har vært engasjert som grønn rådgiver til Haugesund Sparebank. Ved utgangen av 2024 hadde 292 boliger med et estimert areal på 36 208 kvadratmeter blitt finansiert gjennom obligasjonen. Ved utgangen av 2024 er totalt 206 grønne lån, av dette 199 grønne boliglån, 2 grønne bedriftslån og 5 grønne landbrukslån. Nye grønne lån i 2024 er 67 hvorav 65 er grønne boliglån, 1 grønt bedriftslån og 1 grønt landbrukslån.
Grønne landbrukslån
Landbruket står ovenfor strenge miljøkrav fremover, noe som vil føre til større omlegginger i produksjonen. Dette kan bli en kostbar affære, men også lønnsom på sikt. Haugesund Sparebank ønsker å bidra til at norske bønder kan gjøre tiltak og investeringer som gir mindre utslipp og en mer bærekraftig produksjon.
Haugesund Sparebank lanserte våren 2022 Grønne landbrukslån som en hjelp for landbrukskunder som ønsker å foreta investeringer i viktige og nødvendige miljøtiltak på gården. Ved utgangen av 2024 hadde banken utstedt totalt 5 grønne landbrukslån for totalt kr 5,00 millioner kroner. I 2024 er det utstedt 1 grønt landbrukslån. Dette produktet er enda i startfasen, og banken forventer en vesentlig økning på dette produktet fremover.
Grønne boliglån
Haugesund Sparebank var tidlig ute med å lansere grønne boliglån – allerede i 2018. Grønne boliglån tilbys boliger som innehar energiklasse A eller B, og/eller solceller. Ved utgangen av 2024 hadde banken utstedt totalt 199 grønne boliglån for litt i overkant av 547 millioner kroner, noe som utgjør ca 5,19% av de totale utlånene til bolig. I 2024 er det utstedt til sammen 65 grønne boliglån.
Grønne billån
Gjennom Brage Finans kunne Haugesund Sparebank i 2024 tilby gode betingelser ved kjøp av 0-utslippsbil som el- eller hydrogendrevet bil. Av 65 nye saker i 2024 var 19 knyttet til grønne billån og utgjorde en andel på 36 % av det totale volumet på nye saker i 2024. Dette er 2 % høyere enn 2023, noe som kan vise til en tendens at andelen grønne billån øker, etter hvert som vanlige billån går ut av porteføljen.
Banken gikk over til Eika kapitalbank fra oktober 2024.
Fond og plassering
Haugesund Sparebank har levert fondsprodukter gjennom vår samarbeidspartner Norne Securities i 2024. Fra oktober 2024 har vi også inngått samarbeid om å levere fondsprodukter gjennom Eika Kapitalforvaltning.
Fondsutvalget som tilbys bankens kunder, inneholder muligheten til å velge mellom aktivt forvaltede fond og indeksforvaltning. Kunden blir presentert bærekraftsrating relatert til de ulike fondene som tilbys gjennom både hos Norne Securities og Eika Kapitalforvaltning. Bærekraftskategoriseringen baserer seg på Morningstars rating.
Fra Nornes «Årsmelding bærekraft 2024»:
Verdipapirforetaket Norne har i tråd med Grønnvaskingsplakatens punkt 7 om bruk av etablerte merkeordninger kjøpt inn rangeringer fra 3djepartsleverandør; Systainalytics/Morningstar. Ila 2023 utvidet de innkjøp av data til også å spesifisere blant annet PAI, CO2-avtrykk og taksonomi-aligned andel per fond.
Globus-kategoriseringen bygger på samme metodikk som Morningstar sine stjerner, der fond rangert i topp 10% på bærekraft i sin kategori får 5 globuser, neste 22,5% får 4, 35% får 3, 22,5% får 2 og nederste 10% mottar 1 globus.
Norne sine egne fond; Norne Kombi 20 og Kombi 50 har 5 globuser. Kombi 80 har 4 og Norne Aksje har 3 globuser. Norne Rente er i løpet av året kategorisert med 4 globuser. Norne Aksje Norge, det algoritmestyrte Norske aksjefondet, har 1 globus.
Endringen i forvaltningskapital gjennom året var på 15 mrd. Netto-tegningen i fond var på 2,0 mrd gjennom året (ikke inkludert innflytting av kunder). Utviklingen fra 2022 med mindre kundeinteresse for fond med særlig bærekrafts-fokus fortsatte i 2024. Dette må kunne tilskrives avkastning og avkastningsforventninger. Introduksjonen av bærekraftspreferanser i egnethetstesting har ikke gitt utslag i en ytterligere migrering mot bærekraft i fondsvalg.
Inn i året var 5 % av totalvolumet plassert i fond med særlig fokus på bærekraft definert som SFDR 9. Ved utgangen av året var dette tallet 4,2 %. Inn i året var 85 % av totalvolumet plassert i fond som hensyntar bærekraft definert som SFDR 8. Ved utgangen av året var dette tallet 81 %.
For kunder av Haugesund Sparebank var 4,5 % av totalvolumet inn i året plassert i fond med særlig fokus på bærekraft definert som SFDR 9. Ved utgangen av året var dette tallet 3,6 %. Inn i året var 83,7 % av totalvolumet plassert i fond som hensyntar bærekraft definert som SFDR 8. Ved utgangen av året var dette tallet 86 %.
Fondskategori etter SFDR
Fordeling av endring i forvaltningskapital
Artikkel 6
4,9 %
Artikkel 8
94,9 %
Artikkel 9
0,3 %
Tabell: Fordeling av endring i forvaltningskapital i 2024 (totalt 138 MNOK) for kunder i Haugesund Sparebank.
Fra Eika Gruppens beskrivelse av bærekraft i selskapets verdipapirfond og porteføljeforvaltning i 2024:
Eika Kapitalforvaltning er en ansvarsfull og langsiktig forvalter. Selskapet operer under visjonen «Derfor investerer vi ikke i hva som helst». Det jobbes daglig med å fremme bærekraft i selskapets verdipapirfond og porteføljeforvaltning. Dette arbeidet reflekterer en langsiktig strategi og investeringsfilosofi, blant annet forankret i FNs prinsipper om ansvarlige investeringer, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper mv.
Formålet med strategien er å redusere bærekraftsrelatert risiko i verdipapirfond og porteføljer forvaltet av selskapet. Strategien skal også sørge for at Eika Kapitalforvaltning investerer i selskaper som opererer ansvarlig, noe selskapets forvaltere mener gir det beste utgangspunktet for å skape en god langsiktig avkastning for selskapets kunder. Dette betyr samtidig at Eika Kapitalforvaltning ikke bidrar til å finansiere selskaper som bryter med viktige og grunnleggende bærekraftsprinsipper. Selskapet er forpliktet til å integrere ESG i alle ledd av forvaltningen, samt rapportere på egne aktiviteter og implementere ESG i verdipapirfond og porteføljer som selskapet forvalter. Det stilles også krav til tilfredsstillende ESG-rapportering fra selskapene som det investeres i, at selskapet er aktive eiere og at selskapets forvaltere samarbeider med andre investorer for å fremme ansvarlige investeringer.
Selskapets ESG-strategi gjør at kommunikasjonen rundt ESG i selskapets forvaltning vil være tydelig og underbygge målsetningen om at selskapets fond og porteføljer over tid skal være konkurransedyktige på ESG sammenlignet med tilsvarende fond og porteføljer. For Eika Kapitalforvaltning er det viktig at fondene søker å maksimere avkastningen gitt produktetens risikorammer, men samtidig fremmer miljømessige-, sosiale- og forretningsetiske (ESG) egenskaper gjennom sine investeringsprosesser.
Alle verdipapirfond forvaltet av Eika Kapitalforvaltning er kategorisert som artikkel 8- produkter i henhold Offentliggjøringsforordningen (SFDR). Dette innebærer at fondene skal aktivt fremmer miljørelaterte og sosiale aspekter i sin forvaltning. Ingen av fondene har imidlertid forpliktelser knyttet til minimumsandel av bærekraftige investeringer.
Verdipapirfondene vil ta ESG-faktorer inn i investeringsbeslutninger både grunnet etiske perspektiver, og fordi ESG-faktorer har en betydning for risikoanalyser og finansielle størrelser.
Klimaregnskap
Klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp, og å følge dem opp over tid. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Klimaregnskap bygges opp av to innsatsfaktorer: informasjon om virksomhetens aktiviteter og informasjon om aktivitetenes utslippsfaktorer.
Haugesund Sparebank fører klimaregnskap gjennom innrapportering til Miljøfyrtårn, og jobber for å oppfylle standardene som ligger i GHG-protokollen som er den mest kjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. Vi skiller derfor mellom Scope 1, 2 og 3 i oversikten over våre utslipp og omregner til CO2-ekvivalenter (tCO2e). Klimaregnskapet for 2024 er ikke er revidert eller attestert av revisor, banken vil jobbe tett sammen med revisor frem mot en fremtidig CSRD-attestasjon.
Vi er også med i bransjeinitiativet Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
Eika lanserte januar 2025 nytt verktøy for finansierte utslipp som brukes til å beregne finansierte utslipp i Scope 3 kategori 15. Banken valgte å følge deres metode og endre sitt verktøy for rapportering av utslipp. Verktøyet baserer seg på rammeverket fra PCAF og på Finans Norge sin Veileder med anbefalinger for hvordan norske banker kan beregne klimagassutslipp. Ny versjon av denne veilederen ble lansert desember 2024.
Klimaregnskapet for 2024 viser et avtrykk på til sammen 18 070,74 tonn CO2e, fra 520,46 tonn CO2e i 2023. Til sammen vil dette tilsi en økning på 17 550,28 tonn CO2e.
Økningen kan forklares på bakgrunn av at banken i år inkluderer landbruk i sitt regnskap, noe som ikke er gjort tidligere.
Andre forklaringer til den store økningen i utslipp, har bakgrunn i bedring i datakvalitet og dekningsgrad for bolig:
I klimaregnskapet fra 2023 ble metoden i veilederen til Finans Norge benyttet med alternativ 3b og gjennomsnittsverdi på bolig med datakvalitet 5. I metode for 2024 har vi gått til alternativ 2c. Denne er av datakvalitet 4 etter PCAFs datakvalitetshierarki. Dataene blir i stor grad hentet fra Eiendomsverdi og består av estimerte energimerker, beregnet energiforbruk, og beregnet CO2-utslipp. Dataene er basert på modellering og scenariobruk som tar utgangspunkt i tilgjengelig data om blant annet bygningsmasse, norske klimasoner og offentlige utslippsfaktorer fra NVE.
Årsak til en økning av tCO2e i scope 3 er med det grunnet i:
Vi går opp fra tidligere underestimert data, fra 5 til 4 i datakvalitet.
I fjor ble 87 % av boligene dekket, mens det nå er tilnærmet 100 % dekket. Dette fører også til et større forbruk i dataene innhentet.
Landbruk er inkludert for første gang i regnskapet. Total dekning av finansiell eksponering i landbruket er 74,6 %.
Beskrivelse av ny metodebruk:
Eiendomsverdi har gjennom flere år samarbeidet med Enova for å kunne levere energimerker på norske bankers boliglånsporteføljer. Offisielle energimerker fra Enova dekker ca. 30 % av den norske boligmassen.
For å kunne si noe om energimerke på den delen av boligmassen som ikke har et energimerke fra Enova, har Eiendomsverdi innledet et samarbeid med selskapet Simien. Simien leverer software for energimerking til profesjonelle aktører, utfører energirådgivning, og er eksperter på estimering av energibruk i bygg. De har utviklet en modell for estimering av energimerker, energibruk og CO2-utslipp. Modellen har en rekke frihetsgrader. Ved å kombinere Eiendomsverdis database med informasjon om norske boliger med deres estimeringsmodell er det mulig å estimere energimerker, energibruk og CO2-utslipp for alle norske boliger.
Ved å kombinere modellkjernen med all informasjon Eiendomsverdi har på eiendom, bygg og deler av bygg (seksjoner) kan man estimere energimerker, energibruk og CO2-utslipp
Scope 1 Direkte utslipp
Scope 1 omfatter direkte utslipp fra eget utstyr og produksjon, eks. firmabiler. For Haugesund Sparebank gjelder dette drivstoff til våre to firmabiler og leasede biler som disponeres av ledergruppen. I 2024 var vårt forbruk 3438 liter drivstoff med totale utslipp tilsvarende 8.241 tCO2e. Dette er en oppgang fra 2023.
Utslippskilde
Forbruk
Utslipp
Bensin personbiler
2916 liter
6,853 tCO2e
Diesel varebil
522 liter
1,389 tCO2e
Totalt Scope 1
-
8.241 tCO2e
Tabell: Karbonfotavtrykk i Scope 1 for Haugesund Sparebank 2024.
Scope 2 Indirekte utslipp
Scope 2 omfatter indirekte utslipp fra energi og fjernvarme til bankens bygg, samt elektrisitet til bankens el-biler som disponeres av ledergruppen. I 2024 hadde vi her et forbruk på 672 666 kWh på våre bygg med totalt utslipp tilsvarende 10.090 tCO2e. Forbruket vårt var 13 185 kWh på biler med totalt utslipp 0.251 tCO2e (lokasjonsbasert).
Markedsbasert vs. lokasjonsbasert
For å beregne klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk kan både en markedsbasert og lokasjonsbasert metode anvendes. Lokasjonsbasert metode beregner utslipp basert på hvor i verden man befinner seg og hvordan strømmen produseres der. Markedsbasert metode tar markedsmekanismer med i beregningen og inkluderer utslipp avhengig av om man kjøper strøm med eller uten opprinnelsesgarantier (garantert fornybar strøm). Strøm uten opprinnelsesgarantier vil basere seg på residualmiksen. Ved rapportering av finansierte utslipp av bolig rapporterer banken både markedsbaserte og lokasjonsbaserte utslipp.
Utslippskilde
Forbruk
Utslipp
Energiforbruk bygg
672 666 kWh
10.090 CO2e
Energiforbruk biler
13 185 kWh
0.251 tCO2e
Totalt Scope 2
-
10.341 tCO2e
Tabell: Karbonfotavtrykk i Scope 2 for Haugesund Sparebank 2024, lokasjonsbasert.
Utslippskilde
Forbruk
Utslipp
Energiforbruk bygg
672 666 kWh
402.927 CO2e
Energiforbruk biler
13 185 kWh
0.251 tCO2e
Totalt Scope 2
-
403.177 tCO2e
Tabell: Karbonfotavtrykk i Scope 2 for Haugesund Sparebank 2024, markedsbasert.
Scope 3 Indirekte utslipp
Scope 3 omfatter indirekte utslipp knyttet til kjøp eller finansiering av varer og tjenester. I følge GHG-protokollen kan disse utslippene deles inn i 15 ulike kategorier som kan oppstå både oppstrøms og nedstrøms i bankens verdikjede. Utslipp som forekommer oppstrøms, er fra innkjøpte varer og tjenester: flyreiser, ansattes reiser til/fra jobb, avfallshåndtering og innkjøpte varer. Nedstrømsutslipp er utslipp fra solgte varer og tjenester: transport, bruk, og sluttbehandling av solgte produkter.
I 2024 gjennomførte banken 204 flyreiser. Dette er en oppgang på 41 flyreiser sammenlignet med 2023. Her er det i størst grad flyreiser innad i Norden som har økt mest, med 95 i 2023 til 202 i 2024. Årsaken til økningen kan i stor grad ha sammenheng med at Haugesund Sparebank gikk inn i allianse med Eika, med derav behov for opplæring og større møtevirksomhet i Oslo. Flyreiser i Europa er redusert fra 68 i 2023 til 2 i 2024.
I 2024 ble det registrert høyere avfallsmengde på restavfall. Dette kan være et resultat av at banken gikk fra å ha veieuker av restavfall, til å bruke sannsynlige avfallstall fra renovatøren HIM. Veieuker har banken fremdeles hatt for organisk avfall i 2024.
Utslippskilde
Forbruk
Utslipp
Organisk avfall
1773 kg
0.027 tCO2e
Papir- papp- og kartongavfall
1200 kg
0.073 tCO2e
Restavfall
3875 kg
0.061 tCO2e
Plastavfall
128 kg
0.006 tCO2e
Glass og metallavfall
792 kg
0.025 tCO2e
Flyreiser Europa
2 (én vei)
0.370 tCO2e
Flyreiser Norden
202 (én vei)
21.008 tCO2e
Kjøregodtgjørelse tjenestereiser
9315 km
2.329 tCO2e
Totalt Scope 3
23.899 tCO2e
Tabell: Karbonfotavtrykk i Scope 3 for Haugesund Sparebank 2024, ekskl finansierte utslipp.
Beskrivelse
tCO2e 2019
tCO2e 2020
tCO2e 2021
tCO2e 2022
tCO2e 2023
tCO2e 2024
Scope 1
3,26
1,83
0.28
1,85
7,72
8,24
Scope 2
25.00
23.18
30.61
28.74
31.86
10,34
Scope 3
51.80
10.37
2.17
25.66
27.34
23.89
Totalt
80.05
35.58
33.05
56.24
66.92
42.48
Tabell: Oversikt karbonfotavtrykk for Haugesund Sparebank 2019-2024 fordelt på Scope 1-3, ekskl.finansierte utslipp.
Finansierte utslipp, scope 3 kategori 15
Som i andre finansforetak, er det spesielt utslipp som forekommer gjennom bankens investeringer - såkalte finansierte utslipp – som er den desidert største utslippsposten i bankens klimaregnskap. Finansierte utslipp er utslipp som genereres gjennom utlån og investeringer: utlån til bolig, bil, landbruk, og investeringer i selskaper.
I tabellen under følger en oppsummering av beregnet utslipp i boliglånsporteføljen og landbruksporteføljen.
Utslippskilde
Forbruk
Utslipp
Utlån bolig
1008.19
1008.19 tCO2e
Utlån landbruk
17009.1
17009.10 tCO2e
Totalt Scope 3 (Kategori 15)
18017.29 tCO2e
Tabell: Oversikt finansierte utslipp, i scope 3 kategori 15, for Haugesund Sparebank 2024. Utslipp landbruk inkluderer diesel brukt av landbruksmaskiner.
Finansierte utslipp bolig
Finansierte utslipp fra boliglån inkluderer alle lån til kjøp eller refinansiering av boligeiendom til privatpersoner. Det rapporteres på totalt energiforbruk, energiforbruk per kvadratmeter og klimagassutslipp per kvadratmeter i tillegg til klimagassutslipp fra porteføljen.
De finansierte utslippene for boliglån er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data fra Eiendomsverdi, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen.
Klimadata
Dataene fra Eiendomsverdi består av estimert energimerker,beregnet energiforbruk, og beregnet CO2-utslipp. Denne dataen er av datakvalitet 4 etter PCAFs datakvalitetshierarki. Datakvaliteten rangeres mellom 1= høy datakvalitet og 5 = lav datakvalitet. Finans Norge avventer avklaring fra PCAF på om metoden har score 3 eller 4. Inntil videre har Finans Norge valgt en konservativ tilnærming og tilordnet metoden score 4.
Dataene som leveres fra Eiendomsverdi er basert på modellering og scenariobruk som tar utgangspunkt i tilgjengelig data om blant annet bygningsmasse, norske klimasoner og offentlige utslippsfaktorer fra NVE.
Regnskapstall
For å finne bankens andel av utslippene fra boligene i porteføljen, deles utestående eksponering mot boligene på boligenes verdi ved kontraktinngåelse.
Dersom det ikke er mulig å oppdrive opprinnelig verdi av bygget, skal den siste tilgjengelige eiendomsverdien brukes og låse denne frem til lånet er nedbetalt eller refinansiert. Banken skal være åpen om hvor stor andel av porteføljen de har brukt opprinnelig verdi på og hvor stor andel de har brukt sist tilgjengelige verdi på (der denne er ulik verdi ved kontraktinngåelse). I og med at en ved refinansiering av eiendommen gjør en ny verdivurdering, ansees dette å være et mindre problem, da boliglån refinansieres relativt ofte.
Finansierte utslipp av landbruk
Finansierte utslipp for landbruk inkluderer personer eller selskaper som er aktive produsenter.
Klimadata
De finansierte utslippene for landbruk er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data om bedriftskunder fra produksjons- og avløser tilskudd til jordbruksforetak fra Landbruksdirektoratet (Data Norge), og bankens egne regnskapstall fra porteføljen. Utslippsfaktorer er hentet fra Platon-rapport 5/2022, som er i tråd med anbefaling av Finans Norge. Ved å bruke verktøyet levert av Eika vil beregningene gi en datakvalitet score lik 3 etter PCAFs datakvalitetshierarki. Datakvalitet rangeres mellom 1= høy datakvalitet og 5 = lav datakvalitet.
Banker har ulik praksis når det gjelder å kategorisere utslipp fra landbruksmaskiner, da noen inkluderer dette i utslipp fra landbrukssektoren, mens andre inkluderer det i aktiva klassen motoriserte kjøretøy. Haugesund Sparebank har valgt å inkludere diesel brukt av landbruksmaskiner som utslipp i landbrukssektoren.
Verktøyet inkluderer ikke opptak fra skog.
Regnskapstall
Bankens andel av utslipp beregnes ut ifra eksponering mot landbrukskunden sett i forhold til verdien av denne kundens pant. Finans Norge har ikke identifisert noen norske landbrukskunder som er store nok til at finansforetak i Norge har tilgang på selskapsverdi inkludert kontanter for bruk i telleren for fordelingsfaktoren.
Klimagassutslippene fordeles derfor i tråd med kundens belåningsgrad (loan to value, LTV), og belåningsgraden beregnes på bakgrunn av bankens verdsettelsesmodell for landbruket, noe som normalt inkluderer bondens bolig. I Norge er typisk bankfinansiering av landbruket en blanding av hus og gårdsdrift, som regel uten at banken har mulighet til å identifisere hva av lånet som går til hva. I praksis blir dermed finansieringsgraden felles for hus og gårdsdriften.
Banken rapporterer ikke på klimagassopptak i skog for 2024.
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven trådte i kraft 1.juli 2022 og skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. I Haugesund Sparebank startet vi arbeidet med Åpenhetsloven sommeren 2022 og leverte førstegangsrapport innen fristen 30.juni. I arbeidet frem mot rapportering i juni 2024 har banket endret sine rutiner etter evaluering av fjorårets prosess. Vi har i år enda mer fokus på dialog med våre leverandører og har sendt ut et spørreskjema hvor vi ber de svare for kjente brudd på- og risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, samt tiltak for å redusere denne risikoen. Målet er at vi sammen med våre leverandører og forretningspartnere finner løsninger som redusere brudd på grunnleggende menneskerettigheter i verdikjedene vi er en del av. Bankens rapporter på Åpenhetsloven ligger tilgjengelig på bankens nettsider Åpenhetsloven - Haugesund Sparebank
CSRD
11. oktober 2024 ble Bærekraftsrapporteringsdirektivet gjennomført i norsk rett, og erstattet tidligere regel om redegjørelse om samfunnsansvar i regnskapsloven §3-3C. Det vil si at er bærekraftsrapportering nå er satt i struktur av EU gjennom direktivet for bærekraftsrapportering Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Haugesund Sparebank blir rapporteringspliktig på CSRD fra og med 2026.
Som en del av vår forpliktelse til bærekraft, deltar vi i Eika Alliansens felles prosjekt for å møte kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Gjennom prosjektet har vi investert betydelige ressurser i å utvikle og implementere løsninger som setter oss i stand til å etterleve de nye rapporteringskravene på en strukturert og effektiv måte. Prosjektet, som inkluderer 24 banker, representerer et strategisk tiltak for å bygge kompetanse, dele erfaringer og skape felles systemer som styrker bærekraftsrapporteringen i hele alliansen.
Ved å starte tidlig, allerede i 2023, har vi sikret en grundig tilnærming som inkluderer analyser av vesentlighet, samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner som NINA og CICERO, samt utarbeidelse av veikart for implementering av EUs Taksonomi. Denne innsatsen gjør oss i stand til å forstå og håndtere vår påvirkning på klima, natur og samfunn på en meningsfull måte.
Vår tilnærming til CSRD er et eksempel på vårt engasjement for å skape langsiktig verdi for våre kunder og lokalsamfunn, samtidig som vi tar en lederrolle i å møte fremtidens krav til åpenhet og ansvarlighet. Vi anser dette prosjektet som et bærekraftstiltak i seg selv, fordi langsiktigheten setter oss i stand til å legge til rette for en helhetlig integrasjon av bærekraft i vår strategi, drift og rapportering.
Investorer og andre stiller også i økende grad krav til bankens bærekraftarbeid. Et eksempel på dette er at DNB AM årlig sender ut regneark med spørsmål om bærekraft til norske banker.
Fremover regner vi med at spørsmål og krav fra markedsaktører i stor grad vil falle sammen med kravene i de nye EU-regelverkene.
Vesentlighetsanalyse
En dobbel vesentlighetsanalyse er et verktøy som hjelper selskaper med å identifisere og prioritere de mest relevante bærekraftstemaene for deres virksomhet. Denne analysen er spesielt viktig under EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som krever at selskaper gjennomfører en slik analyse for å sikre omfattende og nøyaktig bærekraftsrapportering.
En dobbel vesentlighetsanalyse består av to hovedkomponenter:
Påvirkningsvesentlighet: Dette aspektet vurderer hvordan bankens aktiviteter påvirker miljøet, samfunnet og interessentene. Eksempler kan være bankens klimagassutslipp, påvirkning på artsmangfold, eller sosiale forhold som arbeidsforhold og menneskerettigheter.
Finansiell vesentlighet: Dette aspektet vurderer hvordan eksterne faktorer påvirker banken økonomisk. Dette kan inkludere risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer, regulatoriske endringer, eller markedsforhold som kan påvirke bankens økonomiske resultater.
En dobbel vesentlighetsanalyse (DVA-analyse) er viktig fordi den gir en helhetlig forståelse av både bankens påvirkning på omverdenen og hvordan eksterne faktorer kan påvirke banken. Dette bidrar til å identifisere de mest kritiske bærekraftstemaene som banken bør sette søkelys på, og sikrer at rapporteringen er relevant og meningsfull for både interne og eksterne interessenter.
Prosessen innebærer vanligvis følgende trinn:
Kartlegging av interessenter: Identifisere og engasjere relevante interessenter for å forstå deres perspektiver og bekymringer.
Identifikasjon av bærekraftstemaer: Bruke interessentanalysen til å bestemme hvilke bærekraftstemaer som er relevante for selskapets virksomhet og verdikjede.
Vurdering av vesentlighet: Evaluere både påvirkningsvesentlighet og finansiell vesentlighet for hvert tema.
Prioritering: Prioritere temaene basert på deres vesentlighet for selskapet og interessentene.
Rapportering: Integrere funnene i selskapets bærekraftsrapportering og strategi.
Haugesund Sparebank gjennomførte dobbel vesentlighetsanalyse i 2024. Dette ble en forenklet versjon der punkt 1 i prosessen ikke ble gjennomført med interessenter. Det ble likevel identifisert bærekraftstemaer relevante for selskapet og vesentlighet ble vurdert og prioritert. Banken vil gjennomføre en ny dobbel vesentlighetsanalyse i 2025, der kartlegging av interessenter vil gjennomføres ihht prosessbeskrivelse punkt 1.
Basert på innsiktsarbeid og dialog med interessentene våre fra tidligere vesentlighetsanalyse (i samarbeid med BDO), har vi tidligere kommet frem til at noe av det viktigste bidraget vi kan gi for økt bærekraft, er å bidra til økt bærekraft hos kundene. Gjennom rådgivning og utforming av produkter kan banken bidra til mer bærekraftig adferd, både hos privat- og bedriftskunder. Dette arbeidet er vi godt i gang med gjennom våre tilbud om grønne produkter.
Felles klimaambisjon
I juni 2024 vedtok Eika Banksamarbeid (EBS) en felles klimaambisjon for alle bankene i alliansen. Ambisjonen ble dannet som et svar på forventninger i markedet og nytt EU-direktiv på bærekraftsrapportering (CSRD). Den har som formål å posisjonere bankene i alliansen tydeligere overfor aktører i finansmarkedet, og gi bankene bedre tilrettelegging og støtte i arbeidet med klimaregnskap, mål og planer.
Etablering av klimaregnskap, delmål og tiltaksplaner er også nødvendige forutsetninger for at vi og alliansen som helhet skal kunne måle og redusere utslipp på en tilfredsstillende, stabil og kontinuerlig måte over tid. For å få utslippsfaktorer standardisert for en stabil måling over tid var det både for banken og alliansen naturlig med arbeidsmål som da igjen har satt søkelys på å få disse nødvendige verktøyene på plass. Dette vil også være en del av vår forberedelsene til CSRD-rapporteringen.
Klima- og bærekraftrisiko
Klimaendringer og andre temaer knyttet til bærekraft gir opphav til risiko for banken og banken sine kunder. Gjennom systematisk arbeid med å avdekke, forstå og styre risiko i kundeforholdene, styrer banken risikoen i egen portefølje, og kan samtidig bidra til økt risikoforståelse og mer bærekraftig adferd hos kundene. Her har banken jobbet godt over tid, og har nå også fått flere gode verktøy i arbeidet videre ved å være i Eika Alliansen:
I 2024 ble det gjennom Eika lansert en rapport med innsikt i banken sin klimarisiko, både for porteføljen og for hver enkelt pantesikkerhet.
I Eika Innsikt har banken tilgang til porteføljevask for fysisk klimarisiko for både bolig og næringseiendom. Rapporten benytter data frå Eiendomsverdi for å vise hvor stor andel av engasjementene med sikkerhet i fast eiendom som er eksponert mot risiko knyttet til havnivå, flom og skred. Det er i rapporten mulig å drille ned for å se hva kunder som eier eiendommene knyttet til de ulike risikoene samt kart som viser hvor eiendommene ligger. Dette ble lansert mars 2024.
I kredittportalen kan en i saksrapporten få detaljert oversikt over hvilken type fysisk risiko en bolig kan være utsatt for. Data er henta fra Eiendomsverdi og inkluderer havnivå, flomrisiko, kvikkleire, overvann og ulike former for skred. Dette ble lansert mai 2024.
I tillegg har Eika Gruppen utarbeidet bransjespesifikke kredittmoduler for landbruk og finansiering av næringseiendom. I modulene stilles mellom annet spørsmål om energimerking av bygg.
Etikk
De ansatte er bankens viktigste ressurs. Trivsel på arbeidsplassen er viktig for banken, kundene og de ansatte. Banken skal ha en aktiv holdning til HMS og arbeidstakerforhold og hindre diskriminering i alle dimensjoner. Målrettet HMS-arbeid vil være positivt for bankens ansatte og bidra til at banken fortsatt vil være en god og attraktiv arbeidsplass. Basert på bestemmelsen i arbeidsmiljøloven har vi etablert retningslinjer og varslingsrutiner for håndtering av mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Vi har høye krav til etiske retningslinjer som er regulert i egne retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Haugesund Sparebank er opptatt av å levere tjenester som er forankret i solid etisk adferd. Samtlige ansatte pålegges å sette seg inn i og undertegne bankens etiske retningslinjer. I tillegg gjelder egne regler for adferd når det gjelder anvendelse av IKT og datasikkerhet.
Bankens etiske retningslinjer fastslår at medarbeidere i Haugesund Sparebank ikke må motta vederlag i noen form fra kunder, meglere, leverandører eller andre forretnings-forbindelser. Dette fordi slike ytelser kan være egnet til å påvirke den enkeltes beslutninger om forvaltningen av betrodde midler. Ingen medarbeider må derfor motta personlige gaver utover mindre oppmerksomheter, uten at dette rapporteres skriftlig og godkjennes av overordnede. Gaver omfatter ikke bare materielle gjenstander, men også andre fordeler, eksempelvis i form av personlige rabatter ved kjøp av varer og tjenester. Samtlige medarbeidere er underlagt egne regler og retningslinjer for habilitet og taushet i eksterne og interne forhold. Habilitetsreglene innestår for at den enkelte medarbeider i sitt virke i banken ikke skal behandle lån, fastsette forretningsvilkår eller på annen måte foreta vurderinger på vegne av banken.
Etikk ved innkjøp og samarbeid
Et sterkt samfunnsansvar er avhengig av en solid etikk, både innad i organisasjonen og i samhandling med eksterne aktører. I Haugesund Sparebank stiller vi høye krav til oss selv og ønsker å stille gjensidige krav til våre samarbeidspartnere og leverandører. Vi har formulert våre egne interne retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og utarbeidet vår egen innkjøpspolicy. Innkjøpspolicyen formidles til våre leverandører og samarbeidspartnere gjennom skriftlige forventninger til oss selv og våre samarbeidspartnere. Vi ønsker dialog om brudd på- og risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og har i forbindelse med Åpenhetsloven sendt ut en undersøkelse om temaet til vesentlige leverandører og forretningspartnere. Bankens rapporter på Åpenhetsloven ligger tilgjengelig på bankens nettsider Åpenhetsloven - Haugesund Sparebank.