Årsrapport 2024

Haugesund Sparebank sitt resultat før skatt for 2024 utgjør 199,89 millioner kroner hvorav det er avsatt 41,32 millioner kroner til skatt. Totalresultatet etter skatt for 2024 er på 177,17 millioner kroner.

Det er foreslått avsatt 5 millioner kroner til gavefond og 200,33 millioner til å styrke Sparebankens fond. Av de 35,2 millioner kroner som går til egenkapitalbeviseierne er 28,2 millioner kroner er foreslått utdelt som utbytte og de resterende 7,1 millioner føres på utjevningsfond.

Bankens brutto utlånsøkning, inkludert overførte lån til Verd Boligkreditt AS, er på 6,79 prosent mens innskudd er økt med 9,93 prosent. Banken har en god innskuddsdekning på 72,05 prosent.

Bankens rene kjernekapital er nå 21,40 prosent (19,11 prosent konsolidert med Verd Boligkreditt og Eika gruppen) mens den ansvarlige kapitalen er på 25,40 prosent. Dette er en utvikling som er i tråd med bankens planer og budsjetter. Uvektet kjernekapital er nå 12,49 prosent (10,51 prosent konsolidert med Verd Boligkreditt og Eika gruppen).

Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om finansforetak og finanskonsern (Finansforetaksloven) og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Etne.

Styret mener at bankens resultat og utvikling bidrar til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kundene, eiere og ansatte, samt at banken skal kunne bidra til vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Bankens visjon om at «Vi skal bidra til at Haugalandet og Sunnhordland er et godt sted å bo og leve» skal oppnås gjennom våre viktige verdier «Lokal, nær og personlig», og har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging.

Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forretningskapital på ca. 18,8 milliarder og forvaltningskapital på ca.16,1 milliarder kroner. Banken solgte ved årsskiftet både liv- og skadeforsikringsprodukter fra Fremtind Forsikring. Banken har samarbeid med Norne Securities AS og Eika Kapitalforvaltning om verdipapirhandel, og har et viktig samarbeid med boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS. Banken formidler leasingprodukter og billån fra Brage Finans AS og langsiktige lån til næringslivskunder fra Eiendomskreditt AS. Banken er medeier i Eika alliansen med tilhørende produktselskaper. Banken er også medeier i det nye lokale eiendomsmeglerforetaket Aktiv Haugesund AS. Banken er også medeier i Vipps AS.

Bankens styre vedtok i november 2023 en plan for sammenslåing med Tysnes Sparebank og inngikk avtale om inntreden i Eika Alliansen. Generalforsamlingen vedtok styrets plan om fusjon med Tysnes Sparebank i desember 2023, fusjonene er planlagt gjennomført i 2. eller 3. kvartal 2025.

Haugesund Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en del av Eika Alliansen, som ved årsskiftet bestod av 46 selvstendige lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Med en samlet forvaltningskapital på over 500 milliarder kroner og 3500 ansatte, er Eika Alliansen en av de største og viktigste aktørene i det norske bankmarkedet.

De 46 lokalbankene i Eika Alliansen betjener 930.000 personkunder og 80.000 bedriftskunder gjennom nærmere 200 bankkontorer i over 120 kommuner. Bankene har kompetente og autoriserte rådgivere med personlig engasjement for sine kunder og lokalsamfunn. Med effektive rådgiverløsninger og gode kundeløsninger i den digitale hverdagsbanken, får kundene i en Eika-bank en unik kundeopplevelse. Deres lokale tilstedeværelse og denne samlede kundeopplevelsen er lokalbankenes viktigste konkurransefortrinn, noe som har resultert i noen av landets mest tilfredse kunder både i person- og bedriftsmarkedet. Alliansebankene bidrar til økonomisk vekst og trygghet for privatkunder og lokalt næringsliv over hele Norge.

Eikas kjernevirksomhet er å sikre alliansebankene moderne, kostnadseffektiv og sikker bankdrift gjennom gode produkt- og tjenesteleveranser. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tietoevry og annen bankinfrastruktur med de beste løsningene for både bankenes ansatte og kunder. Eika har et høyt kompetent miljø for utvikling og drift av digitale bank- og kundeløsninger, som i stor grad bidrar til bankenes konkurransekraft. Bankene prioriterer løsningene som skal utvikles, noe som bidrar til en god kundeopplevelse, høy sikkerhet og effektiv bankdrift, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav.

Gjennom Eika får bankene og deres kunder tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Dette inkluderer forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter, spareprodukter i fond, samt eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling.

I 2024 fusjonerte Eika Forsikring med Fremtind Forsikring, og Eika Kredittbank fusjonerte med Sparebank1 Kreditt, som ble Kredittbanken AS. Disse sammenslåingene styrker selskapenes konkurransekraft og bidrar til å styrke lokalbankene. Haugesund Sparebank er medeier og distributør av produkter fra både Kredittbanken AS og Fremtind Forsikring, som leverer et bredt spekter av forsikringsprodukter.

Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester som sikrer lokalbankene bedre kundeservice gjennom økt tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon.

I tillegg tilbyr Eika kompetanseutvikling og opplæring gjennom Eika Skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice, depottjenester med Eika Depotservice, samt en rekke andre tjenester innen bærekraft, næringspolitikk, kommunikasjon, marked og merkevare. Alt for å ivareta lokalbankenes ulike behov.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av drøyt 50 selvstendige norske lokalbanker. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette gir Eika Boligkreditt mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika Boligkreditt får eierbankene tilgang til langsiktig og gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.

Eika Boligkreditt har ved utgangen av tredje kvartal 2024 en forvaltningskapital på om lag 125 milliarder kroner og står dermed for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.

I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide banken i Haugesund. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse.

Bankens resultater de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner.

I 2024 betalte banken nærmere 9,4 millioner kroner i sponsorstøtte i forbindelse med samarbeidsavtaler med 85 foreninger og lag i bankens markedsområde. Det ble også utbetalt 5,9 millioner kroner fra bankens gavefond til allmennyttige formål.

Etter år preget av pandemi og krig var 2024 et normalår med moderat vekst i økonomien, fallende inflasjon, bedring i kjøpekraften for folk flest, og så vidt lav arbeidsledighet at det var vanskelig for Norges Bank å gjøre noe med renten. Og normale år for økonomien med høye renter gir gode bankår. 2024 ga mange banker rekordresultater.

BNP for Fastlands-Norge økte med om lag ett prosentpoeng i løpet av fjoråret. Dette er bare litt under trendveksten for norsk økonomi. Derfor ble det bare en marginal økning i arbeidsledigheten fra 1,8 prosent i 2023, til 2,0 prosent i 2024. Antall konkurser steg med 5 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Fair Group. En fjerdedel av konkursene kom i bygg- og anleggsektoren. Utviklingstrekk som trolig vil vedvare gjennom 2025.

Konsumprisindeksen steg med 3,1 prosent, med 3,7 prosent vekst i kjerneinflasjonen. I løpet av året falt inflasjonstakten og i desember var deres 12-mnd rate henholdsvis 2,2 og 2,8 prosent. Med en lønnsvekst på 5,2 prosent så ble 2024 et år med unormal sterke 2 prosent vekst i husholdningenes kjøpekraft.

Norges Bank holdt sin foliorente uendret på 4,5 prosent gjennom fjoråret. Men pengemarkedsrenten har falt med en tidel takket være god likviditet i banksektoren og forventninger om rentekutt i mars 2025. God vekst i kjøpekraft, tro på at rentetoppen er passert, og lav boligbygging bidro til en vekst i boligprisene på 2,7 prosent.

Valutamarkedet var urolig med en gjennomgående meget sterk dollar, men for gjennomsnittet av våre importvalutaer, målt ved I-444 indeksen, endte vi bare med en moderat svekkelse for året som helhet (-0,8 prosent). Kredittveksten var svak gjennom året, men ser ut til å ha tatt seg noe opp i husholdningssektoren mot slutten av året (+3,9 pst som 12-måneders vekst i november). Ikke finansielle foretak har fortsatt meget svak kredittvekst (+1,9), mens kommunene har måtte bøte på sine svake finanser med sterk vekst i sine låneopptak (+7,6).

Utsiktene for bankene i 2025 må ansees å være lyse, men er som alltid avhengig av utenlandske forhold som Norge ikke rår med. Også i 2025 ventes kjøpekraften i husholdningene å stige, rentene komme litt ned, og boligprisene å øke i hele landet. BNP-vekst antas å holde seg høy nok til at arbeidsledigheten ikke stiger videre. Konjunkturbarometeret for industrien viser i 4. kvartal 2024 den sterkeste optimisme for fremtiden siden 2019.

Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2024 på 2,83 prosent, en økning fra 2,77 prosent året før. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at rentemarginen for næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter (ref. kapitaldekningsreglene), skal være høyere enn rentemarginen for boliglån. For 2024 var differansen på ca. 1,2 prosentpoeng. Bankens gjennomsnittlige utlånsmargin ved slutten av 2023 var på 1,23 prosent mens gjennomsnittlig innskuddsmargin var på 1,60 prosent.

4. Forvaltningskapitalen

Haugesund Sparebanks forretningskapital er 18,8 milliarder hvor forvaltningskapital ved utgangen av 2024 på 16,1 milliarder kroner. Dette er en økning på 1.027 millioner kroner eller 5,92 prosent det siste året. I forvaltningskapitalen er det ikke medregnet overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS på totalt 2.764,1 millioner kroner. Verd Boligkreditt AS benyttes aktivt av banken i forbindelse med bankens funding- og likviditetssituasjon. Det blir stadig viktigere for bankene å ha en slik mulighet for overføring av godt sikrede boliglån til et boligkredittforetak (OMF).

Bankens likviditet er god også ved inngangen til 2025, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 72,1 prosent i 2024 mot 72,4 prosent i 2023. Dette anses å være tilfredsstillende i forhold til bankens fastsatte mål om innskuddsdekning på minimum 70 prosent (innskudd i prosent av bokførte utlån).

Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv bankens kontantbeholdning, 851,8 millioner kroner, en økning på 93,6 millioner kroner fra året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 11 obligasjonslån på totalt 4.014 millioner kroner, med forfall i perioden fra april 2025 og fram til april 2030. I tillegg hadde banken et ansvarlig obligasjonslån på 200 millioner kroner, tatt opp i 2024. Banken hadde også to fondsobligasjonslån på tilsammen 150 millioner kroner.

Ved utgangen av 2024 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 9.640 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 870,87 millioner kroner eller 9,93 prosent fra året før.

Banken har fortsatt høy innskuddsdekning i 2024.

Innskuddsmassens sammensetning pr. 31.12.2024 sammenlignet med 2023 var som følger:

Haugesund Sparebanks bokførte brutto utlån inkl overføring til Verd Boligkreditt utgjorde 16.143 millioner kroner ved årsskiftet. Dette tilsvarer en økning på 6,79 prosent i 2024.

Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, hvor 76,1 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig, en endring fra året før på 80,7 prosent. For øvrig utgjør bokførte utlån til personmarkedet vel 58,4 prosent av bankens utlån. Utlån til bedriftsmarkedet, inkl. utlån til personlig næringsdrivende, utgjør nærmere 41,1 prosent. Bankens utlån til personmarkedet (inkl Verd, boligkreditt) økte med 6,23 prosent i 2024, mens utlån til bedriftsmarkedet ble økte med 7,88 prosent.

Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 2.764,1 millioner kroner, utgjør utlån til personmarkedet 66,1 prosent av bankens totale utlån inklusiv overførte boliglån, mens bedriftsmarkedet, inkl. off. forvaltning og borettslag utgjør 33,9 prosent.

Totalt er det i 2024 innvilget nye lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 3.893 millioner kroner, opp 391 millioner fra 2023.

Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger/lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en enkeltkunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Lovens grense er her 25 prosent. Store engasjementer som på konsolidert basis utgjør mer enn 10 prosent av bankens kjernekapital, dvs. for tiden 190,5 millioner kroner, skal hvert kvartal rapporteres til Finanstilsynet. Ved årsskiftet hadde banken ett ordinært kundeengasjemente som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital.

For de kommunene hvor banken har kontor gjelder følgende fordeling (tusen kroner):

Det framgår av tallene at innskudd fra kunder i Haugesund fortsatt er større enn de samlede innskudd fra kunder bosatt i Bømlo, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Etne. Imidlertid er utlån til kunder i disse kommunene hvor banken har kontorer, totalt sett noe høyere enn

utlån til kunder bosatt i Haugesund. Det framgår av tallene ovenfor at utviklingen for banken i alle kommuner der banken har kontor har vært god.

Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjør ved utløpet av 2024 1.017,4 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og banker.

Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer, pengemarkedsfond/obligasjonsfond og egenkapitalbevis er på 757,3 millioner kroner. Av beholdningen representerer 161,8 millioner kroner plasseringer i obligasjonsfond med lav risiko, hovedsakelig utenlandske statspapirer og obligasjoner med fortrinnsrett.

Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, egenkapitalbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av stor betydning ved bankens foretatte plasseringer i verdipapirer, selv om den generelle markedsutviklingen vil kunne gi kursendringer fra et år til et annet.

Bankens resultat før skatt for 2024 utgjør 199,9 millioner kroner eller 1,34 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2023 var på 204,0 millioner kroner eller 1,44 prosent.

Bankens rentenetto viser en økning på 22,9 millioner kroner fra 332,1 millioner kroner i 2023 til 355,1 millioner kroner i 2024. Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 2,39 prosent, en økning fra 2,34 prosent året før.

Bankens netto andre driftsinntekter, inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør totalt 72,3 millioner kroner i 2024 eller 0,49 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende tall for 2023 var 62,6 millioner kroner eller 0,44 prosent. Bankens samlede driftskostnader for 2024, inkl. ordinære avskrivninger, er på 208,8 millioner kroner, en økning på 40,1 millioner kroner. Økningen skyldes i stor grad høyt aktivitetsnivå grunnet børsnotering, alliansebytte og fusjonsforberedelser. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader for 2024 på 1,40 prosent (tilsvarende tall for 2023 var på 1,19 prosent.)

Bankens resultat før tap for 2024 utgjør 218,5 millioner kroner eller 1,47 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2023 var 226,6 millioner kroner eller 1,60 prosent.

Bankens netto tap på utlån og garantier for 2024 utgjør 18,7 millioner kroner, mot 22,6 millioner kroner for 2023. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene på 0,13 prosent, mot 0,16 prosent for 2023.

Bankens resultat etter skatt for 2024 er på 158,6 millioner kroner eller 1,06 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 154,8 millioner kroner eller 1,10 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2023.

Skatt på ordinært resultat for 2024 er bokført med 41,3 millioner kroner. For regnskapsåret 2024 foreslås følgende disponeringer 5 millioner kroner avsatt til gavefond, 18,6 millioner til fond for urealiserte gevinster, 11,4 millioner som renter på hybridkapital og 200,3 millioner kroner foreslås overført til Sparebankens fond, mens 36,9 millioner kroner går som avkastning til egenkapitalbeviseierne.

Bankens kapitaldekning pr. 31.12.2024 framgår av note 4. Tellende ansvarlig kapital er på 2.222,2 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 2.022,2 millioner kroner og tilleggskapitalen 200,0 millioner kroner.

Ren kjernekapital utgjør 1.872,2 millioner kroner. Beregningsgrunnlaget er på 8.748,9 millioner kroner.

Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2024 er satt opp under denne forutsetning.

Bankens ansvarlige kapital i prosent av beregningsgrunnlaget utgjør 25,40 prosent ved utgangen av 2024 mot 26,36 prosent året før. Kjernekapitalen er nå på 23,11 prosent mot 24,44 prosent året før. Den rene kjernekapitalen er på 21,40 prosent mot 22,71 prosent i 2023.

11. Virksomhetsstyring

Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank.

Virksomhetsstyring er alle de aktivitetene banken utfører for å styre gjennomføringen av strategier på en best mulig måte.

Effektiv virksomhetsstyring krever at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er konsistent brutt ned på de ulike nivåene i organisasjonen med tydelig definert ansvar og myndighet og at styringsprosessene er effektive og støttet av riktig bruk av teknologi. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at man evner å etablere en prestasjonskultur som motiverer de ansatte på en slik måte at de har fokus på det som er viktig for verdiskapning i organisasjonen.

Derfor omfatter Haugesund Sparebanks virksomhetsstyring arbeidet med styringsinformasjon, organisering, prosesser og teknologi knyttet til alt fra utvikling og konkretisering av strategier i et sett av planer og budsjetter, til det å rapportere, følge opp og korrigere selve gjennomføringen av strategier.

Banken er en delvis selveiet institusjon, som også har egenkapitalbeviseiere som eier ca 13,9 prosent, og har en visjon om å være lokal, nær og personlig. Dette betyr bl.a. at vi skal være nær våre kunder gjennom personlig kontakt, god service og kundebetjening og med konkurransedyktige produkter og tjenester. Nær betyr også at vi skal være en aktiv støttespiller på Haugalandet.

Vår visjon betyr videre at banken skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har gjennom sine etiske retningslinjer etablert et klart verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket adferd.

Haugesund Sparebank har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.

Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldende lover. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner, institusjoner, foreninger og lag.

Haugesund Sparebank arbeider kontinuerlig med å utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner og gode arbeidsplasser. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar og banken bidrar til lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål samt sponsorstøtte til, og samarbeidsavtaler med, foreninger og lag innen idrett, kultur og ideelle formål.

Haugesund Sparebank var i 2024 organisert i samsvar med Lov om finansforetak og finanskonsern (Finansforetaksloven) og Lov om verdipapirhandel.

Øverste organ er generalforsamlingen, som har 24 medlemmer, hvorav 13 er valgt av kundene, 5 av egenkapitalbeviseierne og 6 av de ansatte i banken. Generalforsamlingen fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer overskudd og velger styre, ansvarlig revisor og valgkomite. Det er i 2024 holdt elektronisk kundevalg til generalforsamlingen.

Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for banken og foretar årlig en gjennomgang av risikostyring og internkontroll. Styret mottar dessuten kvartalsvis en samlet risikorapport som dekker alle risikoområdene, herunder kreditt-, operasjonell-, markeds- og likviditetsrisiko, hvor status i forhold til rammer og måltall på de respektive risikoområdene framgår.

Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser, og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer.

Bankens prinsipper og rammer for risikostyring og intern kontroll er nedfelt i en egen policy for risikostyring. Dette er bankens rammeverk for god styring og kontroll. Policyen gir føringer for bankens overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at banken har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette.

Det er i henhold til styrets instruks utarbeidet og vedtatt en egen årsplan/årshjul for styret.

Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt virke med hensyn til arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter. Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner.

Bankens generalforsamling fastsetter styrets honorar. Utover styrehonorar utdeles ingen godtgjørelse til styret.

Styret består av 8 medlemmer, hvorav 2 fra de ansatte.

Bankens revisjonsutvalg består av 3 styremedlemmer. Revisjonsutvalget forbereder styrets oppfølging av regnskapsrapporterings-prosessen, overvåker systemene for regnskapsrapportering, har kontakt med bankens eksterne revisor om revisjon av årsregnskapet, vurderer og overvåker revisors uavhengighet og gjennomgår årlig sitt mandat og arbeidsform og anbefaler eventuelle endringer i arbeidsplan overfor styret.

Det samlede styret utgjør bankens risikoutvalg. Risikoutvalgets arbeidsoppgaver omfatter bankens risikostrategi, bankens risikotoleranse, bankens risikostyring og internkontroll vedr. økonomiske og operasjonelle risikoer, gjennomgang og oppfølging av overordnet risikorapportering og oppfølging av intern revisors arbeid/rapporter. Det samlede styret utgjør også bankens godtgjørelsesutvalg.

Banken har en egen compliancefunksjon, som har ført tilsyn med bankens virksomhet og ser til at den har virket på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, vedtak og retningslinjer fra generalforsamlingen og pålegg fra Finanstilsynet.

For øvrig framgår styrets sammensetning av eget vedlegg. Honorering, som fastsettes av generalforsamlingen, framgår av note 20.

I tillegg til det interne kontrollarbeidet og administrasjons-rapporteringen til styret har banken intern revisjon ved RSM. RSM sin oppdragsansvarlige Intern revisor Alf Rune Sveen rapporterer til styret og administrerende banksjef. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisor om risikostyring og internkontroll virker hensiktsmessig og er betryggende. Ekstern revisjon utføres av Deloitte AS ved statsautorisert revisor og partner Magnus Pensgård Gundersen.

12. Risikostyring

Risikostyring er blitt en stadig viktigere del av den strategiske styringen av banken. Målet med risikostyringen er å oppnå en høyest mulig avkastning for kunder og banken, samtidig som bankens risikoer skal holdes innenfor et akseptabelt risikonivå.

Det motsykliske bufferkravet økte fra 2,0 til 2,5 prosent fra 31.03.2023 og har gjennom hele 2024 ligget på 2,5 prosent.

Finanstilsynet gjorde i april 2022 vedtak om pilar 2-krav for Haugesund Sparebank. Basert på dette vedtaket skal Haugesund Sparebank ha kapital utover minstekrav og bufferkrav tilsvarende 2,4 prosent av beregnings-grunnlaget på konsolidert basis (pilar 2-krav) for risikoer som foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis er dekket i pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekkes av minst 56,25 % ren kjernekapital og minst 75 % kjernekapital.

Haugesund Sparebank har som mål en ren konsolidert kjernekapital på 16,75 prosent pr. utgangen av 2024.

Haugesund Sparebank har pr. 31.12.2024 en ren kjernekapital på 21,40 prosent (konsolidert med Verd Boligkreditt AS og Eika gruppen 19,11 %). Det vises i denne forbindelse også til utvidet informasjon om bankens kapitaldekning i note 4 og i bankens Pilar III dokument offentliggjort på bankens hjemmeside.

Kravene til likviditetsstyring forsterkes også, med utvidede krav både til strategier, måling, rapportering og oppfølging av likviditeten i bankene.

Strengere krav til kapitaldekning og likviditet forsterker kravet til risikostyring, og Haugesund Sparebank legger løpende stor vekt på å tilpasse seg de nye kravene med tilpassede tiltak til risikostyring.

Kapitalkravene er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer.

Pilar 1 er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I) og omfatter kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I Pilar 2 er imidlertid bankene pliktige til å tallfeste bankens behov for kapitaldekning/buffer utover minstekravet hensyntatt spesifikke risikoer i den enkelte bank.

Ifølge Pilar 2 skal altså Haugesund Sparebank begrunne sin kapitaltilpasning. Det innebærer blant annet å vurdere kapitalbehov for risikoer som ikke er dekket i Pilar 1, kapitalbehov for vekst, samt å fastsette hvor mye over minstekravene banken skal legge seg. Beregningen utføres minst en gang pr. år.

Haugesund Sparebank har i sine forretningsmessige mål og strategier mål på kapitaldekning og egenkapitalrentabilitet. Disse målene gjennomgås regelmessig som ledd i bankens budsjett- og strategiprosess. Sett under ett stiller disse målene krav som skal sikre at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til bankens størrelse og risikoprofil.

Haugesund Sparebank skal ha en egenkapital som medfører at banken kan oppnå en konkurransedyktig egenkapital-avkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at banken kan utnytte vekstmuligheter i markedet, samtidig som minstekravene til kapitaldekning oppfylles med en margin som er tilpasset bankens risikoprofil og risikotoleranse.

Finanstilsynet kan i forbindelse med sin gjennomgang av bankenes ICAAP vurdere bankens risikobilde på en annen måte enn bankene selv, og i den sammenheng pålegge bankene andre og utvidede kapitalkrav. Finanstilsynet har i denne sammenheng vedtatt at Haugesund Sparebank skal ha kapital utover minstekrav og bufferkrav tilsvarende 2,4 prosent av beregningsgrunnlaget (pilar 2-krav) for risikoer som foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis er dekket i pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital minst 56,25 % ren kjernekapital og minst 75 % kjernekapital.

I Pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at dette skal skje på Internett. Informasjonen kan imidlertid samordnes med noteinformasjon som også legges ut på Internett. Informasjonen skal dekke Haugesund Sparebanks tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravsregelverket, blant annet spesifikasjoner og begrunnelser samt rutiner for styring og kontroll av bankens viktigste risikoer, inklusiv organiseringen av risikostyringsfunksjonen for hver risikotype. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives.

Styring og kontroll av risiko i Haugesund Sparebank: For risikostyringsformål skiller Haugesund Sparebank mellom følgende risikokategorier:

• Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Haugesund Sparebank.
• Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede posisjoner i rente- og egenkapitalmarkedene.
• Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, samt feil begått av ansatte eller eksterne hendelser.

Bankens visjon, forretningsidé og forretningsmessige mål/strategier ligger til grunn for all kredittvirksomhet. Engasjements-porteføljen skal ha en kvalitet og sammensetning som er forenelig med bankens målsetting om en moderat risikoprofil og som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. For høyrisiko-engasjement skal målsettingen være enten bedret klassifisering eller avvikling av kundeforholdet. Mål om å nå volum/-markedsandeler skal ikke gå på bekostning av fastsatte kvalitetskrav.

For å unngå store risikokonsentrasjoner følges eksponering mot store enkeltkunder, bransjer og geografiske områder nøye. I tillegg til oppfølging av risikoklasse følges eksponering mot kredittrisiko opp med hensyn til kredittkvalitet og sikkerhet. Kredittene innvilges i henhold til bankens strategier, nøkkelkontroller og kreditthåndbok. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert. For større kreditter er det en todelt beslutnings-prosess, eventuelt beslutning i kredittkomite eller i styret etter innstilling. Todelt beslutningsprosess benyttes også avhengig av risikoklasse, likviditet og betjeningsevne etter en renteøkning på 3 prosentpoeng og et nivå på 7 prosentpoeng.

I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betjeningsevne og sikkerhet. Alle nye engasjementer risikoklassifiseres. Mislighold og overtrekk overvåkes nøye, og styret får seg forelagt oversikter vedr. mislighold og overtrekk kvartalsvis. Styret får også forelagt seg oversikt over alle store løpende engasjementer minst fire ganger pr. år og risikoprofilen på kredittporteføljen kvartalsvis. I tillegg rapporteres alle bedriftsengasjementer og personkundeengasjementer to ganger pr. år fordelt på risikoklasser.

I henhold til forskrift rapporteres nå nye boliglån kvartalsvis til styret basert på Finanstilsynets forskrift om innvilgelse av lån til boligformål. Risikoklassifiseringen pr. årsskiftet bekrefter at det er skjedd en betydelig bedring ved at alle de tre risikoklassene med lavest risiko har økt, mens de to klassene med høyest risiko er redusert. Engasjementer med svak risikoklassifisering blir gjenstand for minimum kvartalsvis tapsvurdering uansett om det ikke er avdekket andre tapshendelser. Risikoklassifiseringssystemet danner også grunnlaget for input i bankens modell for beregning av gruppenedskrivninger.

Avslutningsvis danner også innlagte datakontroller, avviksanalyser, rapportering og overvåking en viktig del av bankens risikostyring på kredittområdet.

Markedsrisiko i Haugesund Sparebank relaterer seg hovedsakelig til renterisiko og aksjerisiko. Styret følger opp risikoene ved tett rapportering, og er svært bevisst på at disse risikoene skal være lave. Aksjerisikoen er relativt lav idet banken er svært lite eksponert i aksjer utover strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper, jfr. Note 16. Samlet eksponering i aksjer utgjorde 3,69 prosent av forvaltningskapitalen, hvorav kortsiktig plassering i omløpsaksjer kun utgjorde 0,01 prosent ved utgangen av 2024.

Bankens renterisiko relaterer seg primært til bankens fastrenteinnskudd og obligasjonsgjeld, samt plasseringer i fastrenteutlån og obligasjoner. Videre har banken en spreadrisiko relatert til de plasseringer som er gjort på obligasjonssiden på begge sider av balansen. Bankens styring av disse risikoene medfører at renterisikoen på samlet balanse vurderes å utgjøre ca. 18,8 millioner kroner ved en renteendring på 2 prosentpoeng basert på verste scenario av 6 i hht IRRBB regelverket.

Likviditetsrisiko blir styrt, målt og rapportert på flere nivåer i banken. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer et mål om innskuddsdekning på minst 70 prosent. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet.

Banken har utstedt obligasjonsgjeld for 4.014 millioner kroner ved utgangen av 2024.

Likviditetsstyring i Haugesund Sparebank innebærer for øvrig opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Innskuddenes andel av utlån til kunder (innskuddsdekningen) har gjennom året gått fra 72,4 til 72,1 prosent. Banken legger stor vekt på å ha lav likviditetsrisiko og gode likviditetsbuffere, og har også etablert kommiterte trekkrammer i DNB på 500 millioner kroner. Banken har også stilt deler av beholdning av obligasjoner og fondsandeler som sikkerhet for lån i Norges Bank, og hadde pr. årsskiftet en ubenyttet lånerett i Norges Bank på ca. 200 millioner kroner.

Finanstilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med løpetid over henholdsvis en måned og et år. Haugesund Sparebanks indikatorverdier har gjennom hele året ligget på høyde med interne mål. Likviditetsindikatoren, LCR på 185 pr 31.12.2024, viser også gjennomgående gode tall. Haugesund Sparebank vektlegger å ha gode relasjoner til norske banker og lånetilretteleggere og å gjøre banken kjent i det norske kapitalmarkedet. Alle bankens obligasjonslån er notert på ABM (Alternative Bond Market).

Styring av operasjonell risiko har høy prioritet i banken. Bakgrunnen for vår sterke satsing på dette området er blant annet en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper.

Styret har vedtatt strategidokument vedrørende operasjonell risiko. Dette strategidokumentet skal bidra til at operasjonell risiko håndteres på best mulig måte. Styrets overordnede strategi er at banken skal ha en moderat risiko knyttet til operasjonelle risiko.

Med styring av operasjonell risiko mener vi den prosessen som skal sørge for at banken har en definert risikotoleranse og til enhver tid handler i overensstemmelse med denne. Risikotoleransen vurderes opp mot tapspotensialet for de enkelte hendelsene. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot hendelser med lav frekvens og høy konsekvens, dvs. ekstreme, men ikke usannsynlige hendelser som kan medføre store tap for banken. Både faktiske hendelser og potensielle hendelser vurderes.

Styret legger vekt på at alle nye rutiner og produkter skal vurderes med hensyn til operasjonell risiko og annen risiko før prosessene settes i verk. I bankens årlige risikorapportering framlegges for styret avdelingenes vurdering av kvaliteten av egen risikostyring og kontrollarbeid, supplert med en konkretisering av vesentlige risikoer og tilhørende risikoreduserende tiltak. Videre er beredskapsplaner og kontinuitetsplaner sentrale virkemidler i den operasjonelle risikostyringen, og godheten i disse vurderes løpende.

For å måle og følge opp operasjonell risiko har banken etablert et system for registrering og rapportering av tapshendelser i en taps- og hendelsesdatabase. Oversikt over rapporterte tapshendelser rapporteres til styret kvartalsvis.

Leder for risikostyring, som rapporterer til administrerende banksjef, skal bidra til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele banken. Den enkelte avdelingsleder har fullt operativt ansvar for kvalitet i egen drift. Produkt- og fagansvarlige har et særskilt ansvar for å kontrollere, overvåke og identifisere risikoer, samt bidra til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde.

Bankens internrevisjon er en uavhengig og objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som arbeider etter IIA-standardene, og benytter en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for governance, risikostyring og internkontroll. Banken har også en egen compliancefunksjon, som er organisert sammen med risikostyring.

Compliance er en uavhengig og objektiv etterlevelses- og tilretteleggingsfunksjon. Compliance skal sikre at banken etterlever krav til virksomheten fastsatt i eller i medhold til lov, forskrift eller kontrakter. Resultatene av utførte complianceaktiviteter skal rapporteres kvartalsvis til styret. Alvorlige forhold skal rapporteres ved første mulige styremøte.

Banken har ingen forsknings- og utviklingsprosjekter.

Vi har lagt bak oss et år med store endringer i Haugesund Sparebank. Banken har gjennom 2024 blitt deleier i Eika Gruppen med tilhørende produktselskaper og tatt i bruk Eika sine teknologiske løsninger. Bankens egenkapitalbevis er blitt notert på Oslo Børs og det er lagt ned mye godt arbeid i fusjonsforberedelser med Tysnes Sparebank. Samlet gir 2024 et godt grunnlag for Haugesund Sparebank sin videre utvikling.

Vi forventer fortsatt god drift og likviditet i banken fremover samtidig som vi forventer å opprettholde og styrke vår kundeportefølje og konkurransesituasjon. Et bra resultat i 2024 har gitt banken et godt grunnlag for å ha god kapitaldekning også ved utgangen av 2025. Vi har dermed et godt grunnlag for å opprettholde ønsket vekst fremover, og samtidig møte stadig strengere myndighetskrav. Det legges til grunn at kapitaldekningen ved utgangen av 2025 fortsatt skal være godt over bankens målsetting.

Bankens styre har vedtatt en overordnet bærekraftstrategi, og bærekraft vil ha stort fokus fra bankens side fremover. I tiden som kommer står verdenssamfunnet overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2030. Om vi skal lykkes, kreves kunnskap og endringsvilje hos både myndigheter, næringslivsaktører og den enkelte forbruker. Som lokal finansinstitusjon har vi sterk kraft til å påvirke, og vi skal ta vår del av ansvaret. Vi skal stille krav til både oss selv, kunder og leverandører, og vi deltar i en rekke samarbeid med mål om å gjøre regionen mer bærekraftig.

Behovet for kontanter er de siste årene redusert betydelig. En stadig større andel av befolkningen har tatt i bruk digitale selvbetjente kanaler som kommunikasjonsarena, og stadig færre kunder er innom i bankens lokaler. Utvikling i retning av stadig flere selvbetjente løsninger gir banken og kundene større fleksibilitet. Digitalisering av finanssektoren og utvikling av selvbetjente løsninger kommer til å stå enda mer i fokus de nærmeste årene, og denne utviklingen går raskt.

Haugesund Sparebank skal i det digitale skiftet forme fremtidens sparebank ved å skape sin egen identitet. Vi har svært moderne selvbetjente løsninger, men vi ser at dersom vi skal bygge og vedlikeholde sterke relasjoner til våre kunder, må vi ha mulighet til også å møte dem personlig. Banken har svært gode tradisjoner i så måte, og de skal vi bygge på og ta med oss videre inn i den digitale verden. Vi skal fornye oss, samtidig som vi tar vare på våre særegenheter og styrker. Haugesund Sparebank skal fortsatt være ”lokal, nær og personlig”.

Haugesund Sparebank er en lokalbank, men markedsområdet er stadig under utvikling, og konkurransesituasjonen hardner til. For at banken skal kunne bestå som en selvstendig og solid lokalbank, må vi sikre fortsatt vekst og lønnsomhet. Styret i samarbeid med administrasjonen har et sterkt strategisk fokus på nettopp vekst og lønnsomhet, både på kort og lang sikt. Vi er i et 10 års perspektiv ambisiøse i vår tankegang. Dette er også bakgrunnen for at styret 2. november 2023 besluttet at Haugesund Sparebank og Tysnes Sparebank bør slås sammen, ved at virksomheten i Tysnes Sparebank overføres til Haugesund Sparebank. Dette vil etter styrets vurdering styrke bankens konkurransekraft og sikre en selvstendig lokalbank når den juridiske fusjonen er på plass i 2025. Sammenslåingen er et viktig ledd i bankens strategi for å sikre en slagkraftig lokalbank, som dekker hele markedsområdet på Haugalandet og i Sunnhordland.

Styret vil rette en stor takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og positiv bruk av bankens tjenester i 2024. Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Haugesund Sparebank i 2024, og for utmerket samarbeid.

Utarbeidelse av regnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen i en del tilfeller tar forutsetninger, og må anvende estimater og skjønnsmessige vurderinger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende, og er basert på historiske erfaringer og forutsetninger om fremtidige hendelser som anses sannsynlige på balansedagen. Det er knyttet usikkerhet til de forutsetninger og forventninger som ligger til grunn for anvendte estimater og skjønnsmessige vurderinger. Faktiske fremtidige utfall kan avvike fra estimatene og forutsetningene.

Nedskrivning på utlån og garantier

For individuelt vurderte utlån og for grupper av utlån som er identifisert som usikre, foretas det en beregning for å fastslå en verdi på utlånet eller på grupper av utlån. Beregningen forutsetter at det benyttes størrelser som er basert på vurderinger, og disse påvirker godheten i den beregnede verdi. Nedskrivningsvurderinger gjennomføres hvert kvartal.

Engasjementer i steg 1 og steg 2 er omfattet av tapsgradsmodellen, og denne modellen bygger på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt for vesentlige engasjementer (over 100 000 kroner) som er i mislighold. For engasjement i trinn 3 benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets effektive rentesats. Forventet kredittap for vesentlige engasjement i trinn 3 baseres på estimert tap i flere scenarier som vektes etter sannsynlighet for at scenariene inntreffer. Antagelser om forventet tidfesting av innbetalingene og verdien av sikkerheter inngår også i denne vurderingen.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parameter, og dette kommer frem av note 13.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og lån som kvalifiserer for overføring til Verd Boligkreditt AS.

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario. Vennligst se note 13 Sensitivitet for sensitivitetsanalyser for ulike valg av forutsetninger.

For 2024 har banken lagt til grunn antagelser om tapsprosenter på 0,40 % for BM-engasjement, 0,15 % for PM-engasjement og 0,0 % for Lån som kvalifiserer for overføring til Verd Boligkreditt AS:

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 13 årene. Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er antagelser om fremtidig boligprisutvikling, arbeidsledighet, oljepris og rentenivå. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir tre ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Situasjonen per desember 2024:

I modellen per balansedag 2024 har banken beregnet en sum på 3 poeng som gir 20 % sannsynlighet for optimistisk og 20 % pessimistisk utfall.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (nivå 2 og 3), fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker, og slike verdsettelser er beheftet med en betydelig usikkerhet. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. Dersom det ikke er observerbare markedsdata gjøres antagelser om hvordan markedet vil prise instrumentet, for eksempel basert på prising av sammenlignbare investeringer i noterte instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn, blant annet ved vurdering av kredittrisiko, likviditetsrisiko, volatilitet og verdsettelsesrabatter. Banken baserer sine vurderinger på både bruk av neddiskonterte kontantstrømmer og verdsettelse basert på multipler der det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om fremtidige kontantstrømmer. For verdsettelser basert på multipler benyttes et vektet gjennomsnitt av nøkkeltall for verdsettelse av et selskaps egenkapital basert på observerbare resultat- og balansestørrelser fra offentlig tilgjengelig informasjon. Måltallene er beregnet ut ifra snittet av et utvalg tilsvarende noterte foretak innenfor sammenlignbare bransjer.

En endring i en eller flere av disse faktorene kan påvirke fastsatt verdi for instrumentet. Ytterligere informasjon om virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 26.

Haugesund Sparebank benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31. desember 2024 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 %. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14,0 %. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for Haugesund Sparebank på 2,4 %. Regulatorisk minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 16,4 %.

Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er minimum 16,75 % per 31.12.2024.

Den vedtatte kapitaliseringspolicyen skal bidra til at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til virksomhetens omfang og risikoprofil. Banken skal ha en egenkapital som gjør at den kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning, samt konkurransedyktige vilkår i de ulike kredittmarkedene.

Hensynet til tilstrekkelig likviditetstilgang skal dominere målet om konkurransedyktig egenkapitalavkastning. Egenkapitalen skal også sikre at banken har tilstrekkelig kapitalbuffer til å stå imot perioder med negativt resultat.

Banken forvalter kapitalen med tanke på svingninger i økonomiske forhold. Dette innebærer at banken gjennomfører jevnlige balansestyringsmøter hvor kapitalsituasjonen gjennomgås. Her blir ferske volumtall og prognoser vurdert i forhold til utviklingen i beregningsgrunnlaget og hvordan banken ligger an i forhold til kapitalmålsetningene. I tillegg blir det gitt en status på de tiltak som er besluttet gjennomført og eventuelle behov for nye tiltak.

Per 31.12.2024 utgjør bankens forvaltningskapital 16,063 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,543 milliarder kroner sammenlignet med 31.12.2023, noe som tilsvarer en økning på 10,63 %. Økningen skyldes i hovedsak utlånsvekst.

Bankens beregningsgrunnlag er i samme periode økt med ca. 0,694 milliarder kroner. Konsernet har per 31.12.2024 en ren kjernekapitaldekning (inklusiv inn konsolidert andel i samarbeidende gruppe) på 19,11 %, som er en reduksjon fra 20,10 % per 31.12.2023.

Uvektet kjernekapital (Leverage ratio) for banken utgjorde 12,49% ved utgangen av året mot 12,94 % på samme tidspunkt i fjor.

Rapportering kapital for eierforetak i samarbeidende gruppe pr 31.12.2024:

Foretak som deltar i samarbeidende gruppe skal foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som samarbeidet omfatter, jf. Finansforetaksloven § 17-13 (2) og utfyllende bestemmelser i CRR/CRD-forskriftens § 16 (3) og §32 (4). Haugesund Sparebank deltar i samarbeidende gruppe med Verd Boligkreditt AS (eierandel 11,21 %) og Eika Gruppen AS (eierandel 4,45 %) pr 31.12.2024. Følgelig inn konsolideres andel av Verd Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS i kapitaldekningen:

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin.

Våren 2022 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,4 %, hvorav 56,25 % må oppfylles med ren kjernekapital. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 15,35 % som banken skal oppfylle pr. 31.12.2024 på konsolidert nivå.

Eierandelen i Verd Boligkreditt på 11,21 % og Eika Gruppen AS på 4,45 % blir konsolidert med bankens kapitaldekning.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Haugesund Sparebank er gjennom sin forretningsutøvelse eksponert for ulike typer risiko. Dermed er det sentralt i bankens forretningsmodell å styre risikoene en er eksponert mot på en helhetlig måte. For å nå målene satt i strategiplanen må det bevisst tas risiko, men denne må måles opp mot avkastning og muligheter. Dette krever samtidig at risikoen identifiseres, vurderes og måles.

Følgende prinsipper gjelder for bankens risikostyring:

• Risiko aksepteres innenfor en definert risikoappetitt

• Hver risiko som tas må være godkjent innenfor risikostyringsrammeverket

• Risiko må kompenseres tilstrekkelig over tid, og skal overvåkes og styres kontinuerlig

Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 10 % av de overførte lånene. Pr. 31.12.24 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS NOK 298.711.673, mot NOK 276.452.767 pr. 31.12.23. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS eies av DSS bankene, og Haugesund Sparebank eier 11,21 % i selskapet, tilsvarende 147.834 aksjer bokført 184.677.000 kroner.