Årsrapport 2025

Haugesund Sparebank sitt resultat før skatt for 2025 utgjør 218,84 millioner kroner hvorav det er avsatt 44,82 millioner kroner til skatt. Totalresultatet etter skatt for 2025 er på 284,17 millioner kroner.

Det er foreslått avsatt 10 millioner kroner til gavefond og 130,25 millioner til å styrke Sparebankens fond. Av de 53,0 millioner kroner som går til egenkapitalbeviseierne er 53,0 millioner kroner er foreslått utdelt som utbytte.

Bankens brutto utlånsøkning, inkludert overførte lån til Verd Boligkreditt AS, er på 30,51 prosent mens innskudd er økt med 32,98 prosent. Banken har en god innskuddsdekning på 76,11 prosent.

Bankens rene kjernekapital er nå 22,23 prosent (konsolidert med Verd og Eika Boligkreditt. Dette er en utvikling som er i tråd med bankens planer og budsjetter. Uvektet kjernekapital er nå 10,24 prosent (konsolidert med Verd og Boligkreditt og Eika gruppen).

Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om finansforetak og finanskonsern (Finansforetaksloven). Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Sveio, Tysvær, Vindafjord, Etne, Stord, Tysnes, Kvinnherad og Bergen.

Styret mener at bankens resultat og utvikling bidrar til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kundene, eiere og ansatte, samt at banken skal kunne bidra til vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Bankens visjon om at «Vi skal bidra til at Haugalandet og Sunnhordland er et godt sted å bo og leve» skal oppnås gjennom våre viktige verdier «Lokal, nær og personlig», og har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forretningskapital på ca. 24,66 milliarder og forvaltningskapital på ca.20,4 milliarder kroner. Tysnes Sparebank fusjonerte med Haugesund Sparebank den 1. september 2025 med Haugesund Sparebank som overtakende bank.

Banken solgte ved årsskiftet både liv- og skadeforsikringsprodukter fra Fremtind Forsikring. Banken har samarbeid med Norne Securities AS og Eika Kapitalforvaltning om verdipapirhandel og pensjonsprodukter. På produktområdet boliglån har banken et viktig samarbeid med boligkredittforetakene Eika Boligkreditt og Verd Boligkreditt AS. Banken formidler leasingprodukter og billån fra Brage Finans AS og langsiktige lån til næringslivskunder fra Eiendomskreditt AS. Banken er medeier i Eika alliansen med tilhørende produktselskaper. Banken er også medeier i det lokale eiendomsmeglerforetaket Aktiv Haugesund AS. Banken er også medeier i Vipps AS.

Haugesund Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en del av Eika Alliansen, som ved årsskiftet bestod av 40 selvstendige lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Med en samlet forvaltningskapital på over 600 milliarder kroner og 2500 ansatte, er Eika Alliansen en av de største og viktigste aktørene i det norske bankmarkedet.

Lokalbankene i Eika Alliansen betjener ca 700.000 personkunder og 80.000 bedriftskunder gjennom nærmere 200 bankkontorer i over 120 kommuner, og bidrar til økonomisk vekst og trygghet over hele landet. Bankene lykkes med konkurransedyktig vekst og avkastning, og har blant landets mest tilfredse kunder både i person- og i bedriftsmarkedet.

Dette oppnås gjennom at kompetente, autoriserte rådgivere med et personlig engasjement for kunder og sine lokalsamfunn sørger for troverdig og verdifull rådgivning når kundene trenger det, og at moderne og konkurransedyktige digitale kundeløsninger gir kundene en effektiv og trygg hverdagsbankopplevelse. Kombinert med lokal tilstedeværelse er denne samlede kundeopplevelsen bankenes viktigste konkurransefortrinn.

Eika Gruppens visjon er å være førstevalget for selvstendige banker. Stordriftsfordeler fra Eika-samarbeidet er stadig viktigere for bankene, og Eikas kjernevirksomhet er å styrke bankenes konkurransekraft gjennom å levere og tilrettelegge en helhetlig, tilpasset produkt- og tjenesteportefølje for sikker, kostnadseffektiv og moderne bankdrift. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tietoevry og annen ledende bankinfrastruktur, egne kunde- og rådgiverflater, samt felles kompetanse- og bankdriftstjenester som gir økt kvalitet og lavere kostnader for blant annet depottjenester, virksomhetsstyring og økonomi- og regnskapsrapportering. I sum sikrer dette effektive løsninger for både bankenes medarbeidere og kunder, og en totalleveranse som i stor grad bidrar til å opprettholde og videreutvikle bankenes konkurransekraft og kundetilfredshet i et stadig mer krevende marked.

Felles utviklingsplaner og prioriteringer for fellesleveranser fra Eika sikrer god og effektiv ressursallokering, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav til bankdrift.

Gjennom Eika får bankene og deres kunder videre tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Dette inkluderer spareprodukter i fond og pensjon, forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter samt eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling.

Bankene i alliansen eier gjennom Eika Gruppen 100% av Eika Kapitalforvaltning som sammen søker å hjelpe kundene til å lykkes med sparing og være den lokale pensjonseksperten. Dette fordi alle fortjener økonomisk selvtillit. 

Eika eier 20,1 prosent av Fremtind Forsikring AS som er Norges største forsikringsselskap på personmarkedet og bankene i Eika eide pr siste årsskifte 14,6 % av Kredittbanken AS som er et ledende selskap i Norge innen usikret kreditt som kredittkort og usikrede nedbetalingslån. Disse selskapene representerer et strategisk eierskap og utgjør en viktig del av bankenes produktportefølje.

Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester til bankene i alliansen som sikrer dem bedre kundeservice gjennom økt tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon med kundene.

I tillegg tilbyr Eika kompetanseutvikling og opplæring gjennom Eika Skolen, samt en rekke andre tjenester innen blant annet bærekraft, næringspolitikk, kommunikasjon, marked og merkevare. Alt for å dekke lokalbankenes ulike behov.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av nærmere 50 selvstendige norske lokalbanker. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette gir Eika Boligkreditt mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika Boligkreditt får eierbankene tilgang til langsiktig og gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.

Eika Boligkreditt har ved utgangen av tredje kvartal 2025 en forvaltningskapital på drøyt 130 milliarder kroner og står dermed for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.

Etter et par magre år vendte norsk økonomi tilbake til normal vekst i 2025, med en BNP-vekst for Fastlands-Norge på 1,7 prosent. Arbeidsledigheten økte imidlertid til 4,5 prosent, slik den måles ved Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftsundersøkelse. Ledighetsutviklingen ved arbeidskontorene utviklet seg langt mindre dramatisk. Ved NAV-kontorene steg de ledigmeldte gjennom året med bare ett tidel, til 2,1 prosent.

Næringsmessig var 2025 et interessant år, da det ga oss kanskje det siste toppåret for oljeleverandørene, mens boligbyggingen fortsatt var unormalt svak. Samlet industriproduksjon økte med ni prosent. Nå som oljeinvesteringene er på vei ned, uten at boligbyggingen ventes å ta seg opp igjen, ventes imidlertid industriproduksjonen å utvikle seg langt svakere.

Lønnsveksten nådde en konjunkturtopp i fjor med hele 5,6 prosents vekst i årslønn. For det andre året på rad fikk lønnstagerne solid reallønnsøkning, da inflasjonen holdt seg på 3,1 prosent. Samme inflasjonsrate som året før. Selv om lønnsveksten antas å falle tilbake i tiden fremover vil reallønnsveksten trolig forbli positiv i årene som kommer, ettersom inflasjonen ventes å komme ned mot inflasjonsmålet på 2 prosent med tid og stunder.

Boligprisene steg med sunne 5,5 prosent på årsbasis i 2025. Boligprisene viste sterk vekst i Rogaland (+15,4 prosent), men langt mindre i andre deler av landet. I Trondheim økte boligprisene med beskjedne 3,3 prosent. Det er neppe nok til å gi en ny opptur for byggingen av nye boliger. Fortsatt er gapet mellom bruktbolig- og nyboligprisene for stort.

Kredittmarkedene viste en dempet utvikling, med en årsvekst for desember på normale 4,8 prosent for husholdningene og bekymringsfylt svake 2,9 prosent for ikke-finansielle foretak. Fremover ventes fortsatt moderat kredittvekst, slik da også Norges Banks siste utlånsundersøkelse peker i retning av.

Norges Bank kuttet sin foliorente to ganger i løpet av 2025. Boliglånsrenten falt noe marginalt mer enn dette til et gjennomsnittlig rentenivå for nye boliglån på 5,1 prosent ved årsskiftet. Fremover ventes det kun få og spredte rentekutt fra Norges Bank, forutsatt at kronekursen holder seg stabil. Kronekursen svingte en del gjennom året, men endte bare marginale 0,5 prosent sterkere som årsgjennomsnitt fra 2024 til 2025. Men fremover kan vi se store utslag i kronekursen.

Antall konkurser falt svakt (-6,5 prosent) i 2025 fra året før. Byggebransjen og eiendomsutvikling vil trolig fortsette å holde et relativt lavt aktivitetsnivå, med tilhørende høye konkursrater det neste året. Et forventet oppsving i privat konsum vil imidlertid hjelpe lønnsomheten i detaljhandel, hotell og restaurantbransjene.

Internasjonalt ga 2025 oss mye geopolitisk uro. De globale systemer som har styrt internasjonal finans, handel og geopolitikk har vært i endring det siste året. Også fremover vil geopolitisk uro kunne påvirke norsk økonomi.

2025 har stått i omstillingens tegn, der både norsk og internasjonal økonomi har måttet navigere i en mer uforutsigbar verdensorden preget av geopolitiske spenninger, økt proteksjonisme og et teknologisk skifte innen kunstig intelligens. Verdensøkonomien har samtidig vist seg overraskende stabil i lys av den mye omtalte «tollkrigen». Vekstbildet fremover er likevel preget av usikkerhet.

Etter en lang periode med uendret styringsrente, valgte Norges Bank i 2025 å sette renten ned i to omganger til 4,0 prosent. Sentralbanken har samtidig holdt igjen sammenlignet med hvordan bildet så ut ved inngangen til året, hovedsakelig fordi prisveksten har vist seg å være seig. Prisveksten (KPI) endte på 3,1 prosent i 2025, og ser ut til å bli liggende over målet også i 2026. Tekniske beregningsutvalg (TBU) anslår en prisvekst på 3,0 prosent i 2026.

Samtidig var den beregnede årslønnsveksten 4,8 prosent fra 2024 til 2025, noe som ga reallønnsvekst for mange. Dette har styrket husholdningenes kjøpekraft og bidratt til høyere privatforbruk. Sammen med god fart i fastlandseksporten og økt offentlig etterspørsel har dette bidratt til at aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp gjennom året. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at BNP for Fastlands-Norge økte med 1,8 prosent fra 2024 til 2025, målt i faste priser.

Arbeidsmarkedet har holdt seg sterkt, men ledigheten har likevel økt noe. AKU-ledigheten var 4,5 prosent ved utgangen av året, mot 4,0 året før. En viktig forklaring er at arbeidsstyrken har vokst noe, særlig ved at flere unge har kommet inn og søkt arbeid.

Renteoppgangen de siste årene har ført til at gjeldsveksten har avtatt mye både for husholdninger og bedrifter. For husholdningene er rentebelastningen, målt som renteutgifter etter skatt i prosent av disponibel inntekt, nå på sitt høyeste nivå siden 1990-tallet. Samtidig vurderes kredittilgangen for etablerte foretak generelt som god. For nystartede selskaper og vekstbedrifter er det derimot mer utfordrende. De opplever at tilgangen på risikovillig kapital og ventureinvesteringer i Norge er markant lavere enn hos våre naboland og handelspartnere.

Norske banker hadde også i 2025 god lønnsomhet og lave utlånstap. Bankenes soliditet og likviditet gjør dem godt rustet til å yte kreditt selv i tider med moderat økonomisk vekst. I siste kvartal så vi at påslagene i pengemarkedet til dels gikk opp, noe som har betydning for bankenes finansieringskostnader. I 2026 vil Norges Bank trolig også redusere likviditeten i pengemarkedet ved bruk av sentralbanksertifikater.

Boligmarkedet var preget av en tydelig todeling i 2025. Mens bruktboligprisene endte året med en oppgang på 5 prosent, var nyboligmarkedet fortsatt preget av lav aktivitet, blant annet fordi høye byggekostnader har gjort det lite lønnsomt å starte nye prosjekter. For 2026 ventes det at kombinasjonen av økt kjøpekraft i husholdningene og begrenset tilbud av nye boliger vil fortsette å presse bruktboligprisene oppover. Boliginvesteringene ventes først å få en tydeligere gjeninnhenting i 2027.

Det er stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen fremover, men hovedbildet for fastlandsøkonomien er moderat, men stabil vekst de nærmeste årene. Den viktigste motoren i denne utviklingen ventes å være husholdningenes forbruk, støttet av at lønningene har steget raskere enn prisene. Samtidig vil offentlig etterspørsel, særlig knyttet til forsvar og beredskap, kunne gi drahjelp til aktiviteten i fastlandsøkonomien.

Norges Bank har signalisert en forsiktig normalisering av rentenivået fremover. Tempoet i denne nedtrappingen vil imidlertid være avhengig av at prisveksten avtar videre, ned mot målet på 2 prosent og at kronen ikke svekker seg betydelig. Selv om renten ventes å komme noe ned fra dagens nivåer, må husholdningene belage seg på at rentebelastningen vil forbli høy sammenlignet med det forrige tiåret.

Vi står også foran et tydelig skifte i det norske investeringsbildet. Etter flere år med svært høy aktivitet på norsk sokkel, ventes petroleumsinvesteringene å avta gradvis etter hvert som de store utbyggingsprosjektene ferdigstilles. Dette vil merkes spesielt i leverandørindustrien, som i økende grad må se etter oppdrag i andre markeder. På den andre siden forventes forsvarsinvesteringene å være høye og boligbyggingen gradvis å ta seg opp igjen. Kombinasjonen av økt kjøpekraft, stigende bruktboligpriser og etter hvert også lavere lånekostnader vil føre til at det blir mer lønnsomt for utbyggere å sette i gang nye prosjekter, men det forventes at det tar lang tid før aktiviteten når tidligere nivåer.

Situasjonen i arbeidsmarkedet ventes å forbli relativt stabil. Selv om det kan bli noe flere arbeidsledige i en overgangsfase der flere kommer inn i arbeidsstyrken, tyder lite på et kraftig tilbakeslag i sysselsettingen. Den største usikkerheten på lang sikt er knyttet til hvordan kunstig intelligens vil endre arbeidslivet. Mens teknologien har potensial til å løfte produktiviteten, vil den også kreve omfattende kompetanseutvikling og kunne endre inngangsporten til mange yrker.

Utsiktene for norsk økonomi er tett sammenvevd med utviklingen internasjonalt, hvor geopolitisk uro forblir den største nedsiderisikoen. Vedvarende handelsspenninger og økt bruk av tollbarrierer kan blant annet forstyrre forsyningskjeder, svekke etterspørselen etter norske eksportvarer og påvirke investeringsviljen. IMF anslår en vekst i verdensøkonomien på 3,3 prosent i 2026, omtrent på linje med veksten i 2025.

Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2025 på 2,82 prosent, en nedgang fra 2,83 prosent året før. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at rentemarginen for næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter (ref. kapitaldekningsreglene), skal være høyere enn rentemarginen for boliglån. For 2025 var differansen på ca. 1,2 prosentpoeng. Bankens gjennomsnittlige utlånsmargin ved slutten av 2024 var på 1,60 prosent mens gjennomsnittlig innskuddsmargin var på 1,23 prosent.

Haugesund Sparebanks forretningskapital er 24,6 milliarder mot 18,8 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Dette er en økning på 5,8 milliarder kroner eller 31 prosent det siste året.

Bankens likviditet er god også ved inngangen til 2026, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 76,1 prosent i 2025 mot 72,1 prosent i 2024. Dette anses å være tilfredsstillende i forhold til bankens fastsatte mål om innskuddsdekning på minimum 70 prosent (innskudd i prosent av bokførte utlån).

Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv bankens kontantbeholdning, 1.053,7 millioner kroner, en økning på 201,9 millioner kroner fra året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 17 obligasjonslån på totalt 4.488 millioner kroner, med forfall i perioden fra mars 2026 og fram til september 2030. I tillegg hadde banken et ansvarlig obligasjonslån på 250 millioner kroner, tatt opp i 2024 og 2022. Banken hadde også to fondsobligasjonslån på til sammen 174 millioner kroner.

Bankens likviditetsbeholdning utgjorde ved årsskifte 749,6 millioner kroner (557,6). Banken hadde i 2025 god vekst både på utlån og innskudd. Det gjenspeiles i netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på -74,1 millioner kroner. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er for 2025 på kr -468,0 millioner kroner. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er på 734,1 millioner kroner, hvor fusjonen med Tysnes Sparebank bidro med 706,0 millioner kroner i likvider. Samlet medfører dette at endring i likviditetsbeholdningen er 192,0 millioner kroner. 

Ved utgangen av 2025 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 12.819 millioner kroner. Dette er en økning på 3.179,4 millioner kroner eller 32,98 prosent fra året før.

Banken har fortsatt høy innskuddsdekning i 2025.

Haugesund Sparebanks bokførte brutto utlån inkl overføring til Verd og Eika Boligkreditt utgjorde 21.069 millioner kroner ved årsskiftet. Dette tilsvarer en økning på 30,51 prosent i 2025.

Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, hvor 73,4 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig, en endring fra året før på 76,1 prosent. For øvrig utgjør bokførte utlån til personmarkedet vel 37,1 prosent av bankens utlån. Bankens utlån til personmarkedet (inkl Verd, boligkreditt) økte med 39,48 prosent i 2025, mens utlån til bedriftsmarkedet ble økte med 11,46 prosent.

Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd og Eika Boligkreditt AS på 4.226,4 millioner kroner, utgjør utlån til personmarkedet 70,7 prosent av bankens totale utlån inklusiv overførte boliglån, mens bedriftsmarkedet, inkl. off. forvaltning og borettslag utgjør 29,3 prosent.

Totalt er det i 2025 innvilget nye lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 4.356 millioner kroner, opp 463 millioner fra 2024.

Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger/lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en enkeltkunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Lovens grense er her 25 prosent. Store engasjementer som på konsolidert basis utgjør mer enn 10 prosent av bankens kjernekapital, dvs. for tiden 262 millioner kroner, skal hvert kvartal rapporteres til Finanstilsynet. Ved årsskiftet hadde banken ingen kundeengasjement som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital.

Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjør ved utløpet av 2025 1.414,6 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og statsgarantert obligasjoner.

Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer, pengemarkedsfond/obligasjonsfond og egenkapitalbevis er på 1.053,4 millioner kroner. Av beholdningen representerer 204,1 millioner kroner plasseringer i obligasjonsfond med lav risiko, hovedsakelig utenlandske statspapirer og obligasjoner med fortrinnsrett.

Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, egenkapitalbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av stor betydning ved bankens foretatte plasseringer i verdipapirer, selv om den generelle markedsutviklingen vil kunne gi kursendringer fra et år til et annet.

Bankens resultat før skatt for 2025 utgjør 233,7 millioner kroner eller 1,06 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2024 var på 199,9 millioner kroner eller 1,02 prosent.

Bankens rentenetto viser en økning på 21,9 millioner kroner fra 355,1 millioner kroner i 2024 til 377,0 millioner kroner i 2025. Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 2,11 prosent, en reduksjon fra 2,39 prosent året før.

Bankens netto andre driftsinntekter, inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør totalt 106,7 millioner kroner i 2025 eller 0,60 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende tall for 2024 var 72,3 millioner kroner eller 0,49 prosent. Bankens samlede driftskostnader for 2025, inkl. ordinære avskrivninger, er på 218,8 millioner kroner, en økning på 10 millioner kroner. Økningen skyldes i stor grad flere ansatte og økte lønnskostnader som del av fusjonen. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader for 2025 på 1,22 prosent (tilsvarende tall for 2024 var på 1,40 prosent.)

Bankens resultat før tap for 2025 utgjør 264,9 millioner kroner eller 1,48 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2024 var 218,5 millioner kroner eller 1,47 prosent.

Bankens netto tap på utlån og garantier for 2025 utgjør 31,2 millioner kroner, mot 18,7 millioner kroner for 2024. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene på 0,17 prosent, mot 0,13 prosent for 2024.

Bankens resultat etter skatt for 2025 er på 188,9 millioner kroner eller 1,06 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 158,6 millioner kroner eller 1,06 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2024.

Skatt på ordinært resultat for 2025 er bokført med 44,8 millioner kroner. For regnskapsåret 2025 foreslås følgende disponeringer 10 millioner kroner avsatt til gavefond, 78,3 millioner til fond for urealiserte gevinster, 12,7 millioner som renter på hybridkapital og 130,2 millioner kroner foreslås overført til Sparebankens fond, mens 53,0 millioner kroner går som avkastning til egenkapitalbeviseierne.

Bankens kapitaldekning pr. 31.12.2025 framgår av note 4. Tellende ansvarlig kapital er på 2.872,4 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 2.622,24 millioner kroner og tilleggskapitalen 250,0 millioner kroner.

Ren kjernekapital utgjør 2.448,4 millioner kroner. Beregningsgrunnlaget er på 9.543,9 millioner kroner.

Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2025 er satt opp under denne forutsetning.

Bankens ansvarlige kapital i prosent av beregningsgrunnlaget utgjør 30,10 prosent ved utgangen av 2025 mot 25,40 prosent året før. Kjernekapitalen er nå på 27,48 prosent mot 23,11 prosent året før. Den rene kjernekapitalen er på 25,65 prosent mot 21,40 prosent i 2024.

Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i

Haugesund Sparebank. Virksomhetsstyring er alle de aktivitetene banken utfører for å styre gjennomføringen av strategier på en best mulig måte.

Effektiv virksomhetsstyring krever at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er konsistent brutt ned på de ulike nivåene i organisasjonen med tydelig definert ansvar og myndighet og at styringsprosessene er effektive og støttet av riktig bruk av teknologi. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at man evner å etablere en prestasjonskultur som motiverer de ansatte på en slik måte at de har fokus på det som er viktig for verdiskapning i organisasjonen.

Derfor omfatter Haugesund Sparebanks virksomhetsstyring arbeidet med styringsinformasjon, organisering, prosesser og teknologi knyttet til alt fra utvikling og konkretisering av strategier i et sett av planer og budsjetter, til det å rapportere, følge opp og korrigere selve gjennomføringen av strategier.

Banken er en delvis selveiet institusjon, som også har egenkapitalbeviseiere som eier ca 13,9 prosent, og har en visjon om å være lokal, nær og personlig. Dette betyr bl.a. at vi skal være nær våre kunder gjennom personlig kontakt, god service og kundebetjening og med konkurransedyktige produkter og tjenester. Nær betyr også at vi skal være en aktiv støttespiller på Haugalandet.

Vår visjon betyr videre at banken skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har gjennom sine etiske retningslinjer etablert et klart verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket adferd.

Haugesund Sparebank har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.

Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldende lover. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner, institusjoner, foreninger og lag.

Haugesund Sparebank arbeider kontinuerlig med å utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner og gode arbeidsplasser. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar og banken bidrar til lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål samt sponsorstøtte til, og samarbeidsavtaler med, foreninger og lag innen idrett, kultur og ideelle formål.

Haugesund Sparebank var i 2025 organisert i samsvar med Lov om finansforetak og finanskonsern (Finansforetaksloven).

Øverste organ er generalforsamlingen, som har 24 medlemmer, hvorav 13 er valgt av kundene, 5 av egenkapitalbeviseierne og 6 av de ansatte i banken. Generalforsamlingen fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer overskudd og velger styre, ansvarlig revisor og valgkomite. Det er i 2025 holdt elektronisk kundevalg til generalforsamlingen.

Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for banken og foretar årlig en gjennomgang av risikostyring og internkontroll. Styret mottar dessuten kvartalsvis en samlet risikorapport som dekker alle risikoområdene, herunder kreditt-, operasjonell-, markeds- og likviditetsrisiko, hvor status i forhold til rammer og måltall på de respektive risikoområdene framgår.

Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser, og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer.

Bankens prinsipper og rammer for risikostyring og intern kontroll er nedfelt i en egen policy for risikostyring. Dette er bankens rammeverk for god styring og kontroll. Policyen gir føringer for bankens overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at banken har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette.

Det er i henhold til styrets instruks utarbeidet og vedtatt en egen årsplan/årshjul for styret.

Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt virke med hensyn til arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter. Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner.

Bankens generalforsamling fastsetter styrets honorar. Utover styrehonorar utdeles ingen godtgjørelse til styret.

Styret består av 8 medlemmer, hvorav 2 fra de ansatte.

Bankens risiko- og revisjonsutvalg består av 3 styremedlemmer. Risiko- og revisjonsutvalget forbereder styrets oppfølging av regnskapsrapporterings-prosessen, overvåker systemene for regnskapsrapportering, har kontakt med bankens eksterne revisor om revisjon av årsregnskapet, vurderer og overvåker revisors uavhengighet og gjennomgår årlig sitt mandat og arbeidsform og anbefaler eventuelle endringer i arbeidsplan overfor styret.

Risikoutvalgets arbeidsoppgaver omfatter bankens risikostrategi, bankens risikotoleranse, bankens risikostyring og internkontroll vedr. økonomiske og operasjonelle risikoer, gjennomgang og oppfølging av overordnet risikorapportering og oppfølging og overvåking av intern revisors arbeid/rapporter.

Det samlede styret utgjør bankens godtgjørelsesutvalg.

Banken har en egen compliancefunksjon, som har ført tilsyn med bankens virksomhet og ser til at den har virket på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, vedtak og retningslinjer fra generalforsamlingen og pålegg fra Finanstilsynet.

For øvrig framgår styrets sammensetning av eget vedlegg. Honorering, som fastsettes av generalforsamlingen, framgår av note 21.

I tillegg til det interne kontrollarbeidet og administrasjons-rapporteringen til styret har banken intern revisjon ved RSM. RSM sin oppdragsansvarlige Intern revisor Alf Rune Sveen rapporterer til styret og administrerende banksjef. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisor om risikostyring og internkontroll virker hensiktsmessig og er betryggende. Ekstern revisjon utføres av PriceWaterhouseCoopers AS ved statsautorisert revisor og partner Kai Arne Halvorsen.

Risikostyring er blitt en stadig viktigere del av den strategiske styringen av banken. Målet med risikostyringen er å oppnå en høyest mulig avkastning for kunder og banken, samtidig som bankens risikoer skal holdes innenfor et akseptabelt risikonivå. 

Banken fikk i forbindelse med fusjon med Tysnes Sparebank et midlertidig pilar-2 krav på 2,6 prosent. Basert på dette vedtaket skal Haugesund Sparebank ha kapital utover minstekrav og bufferkrav tilsvarende 2,6 prosent av beregningsgrunnlaget på konsolidert basis (pilar 2-krav) for risikoer som foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis er dekket i pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekkes av minst 56,25 % ren kjernekapital og minst 75 % kjernekapital.  Haugesund Sparebank har som mål en ren konsolidert kjernekapital på 16,71 prosent pr. utgangen av 2025.  

Haugesund Sparebank har pr. 31.12.2025 en konsolidert ren kjernekapital på 22,23 prosent Det vises i denne forbindelse også til utvidet informasjon om bankens kapitaldekning i noter og i bankens Pilar III dokument offentliggjort på bankens hjemmeside.  Kravene til likviditetsstyring forsterkes også, med utvidede krav både til strategier, måling, rapportering og oppfølging av likviditeten i bankene.  

Strengere krav til kapitaldekning og likviditet forsterker kravet til risikostyring, og Haugesund Sparebank legger løpende stor vekt på å tilpasse seg de nye kravene med tilpassede tiltak til risikostyring. 

Kapitalkravene er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer.

Banken har ingen forsknings- og utviklingsprosjekter.

Med et sterkt resultat i 2025 går Haugesund Sparebank inn i 2026 med et solid utgangspunkt. Samtidig står banksektoren overfor økt konkurranse og et økende press på rentemarginene fremover. Fusjonen mellom Haugesund Sparebank og Tysnes Sparebank har skapt en større og mer robust lokalbank, med tydelige ambisjoner for videre vekst og utvikling, slik at vi er godt rigget for å møte økt konkurranse. Banken leverer svært gode finansielle resultater i 2025. Dette gir Haugesund Sparebank et godt utgangspunkt for å realisere våre vekstmål i 2026. Samtidig vil det være avgjørende å ha et fortsatt sterkt fokus på kostnadsnivå og effektiv drift for å sikre lønnsomhet også i et mer krevende marked. 

Konkurransen i bankmarkedet forventes å tilta ytterligere fremover, med press på rentemarginene som en naturlig konsekvens. Dette vil kunne påvirke inntjeningen i sektoren, og stiller økte krav til både prising, effektivitet og kundeorientering. 

Som en del av Eika Alliansen står banken godt rustet i møte med denne utviklingen. Tilgangen til en modernisert IT-plattform og sterke fellesskapsløsninger gir Haugesund Sparebank gode forutsetninger for videre digitalisering, effektiv drift og konkurransedyktige kundeløsninger. 

Makroøkonomisk ventes 2026 å gi et visst økonomisk pusterom for norske husholdninger etter en lengre periode med høye renter. Moderat vekst i boligprisene og lavere inflasjon, med prisvekst anslått til rundt tre prosent, ventes å støtte kredittetterspørselen og bidra til et mer stabilt marked. 

Sparebankutvalgets utredning om sparebankmodellen og egenkapitalbevisets stilling, som ble levert i november 2024, innebærer fjerning av mange av særegenhetene ved dagens sparebankmodell om utvalgets forslag innføres. Dette vil selvsagt kunne bety mye for utviklingen av bankmarkedet i Norge.  Egenkapitalbeviset er et kapitalinstrument som har vært høyst velfungerende gjennom en årrekke og avgjørende for sparebanknæringens vekst og utvikling. Instrumentet har forent sparebankideen og kapitalmarkedet på en svært god måte, noe vi ønsker skal ivaretas også fremover. 

Oppsummert går Haugesund Sparebank inn i 2026 med en sterk markedsposisjon og gode finansielle forutsetninger. Samtidig må banken forberede seg på å navigere i et landskap preget av lavere rentemarginer, skjerpet konkurranse og behov for kontinuerlig kostnadskontroll, samtidig som effektene av fusjonen skal realiseres og tas fullt ut i drift. 

Styret vil rette en stor takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og positiv bruk av bankens tjenester i 2025. Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Haugesund Sparebank i 2025, og for utmerket samarbeid.